PÅSTAND OM KROPPSKRENKELSE
Politidistrikt:
Vest politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte tjenesteperson B for å ha slått ham med knyttet neve i venstre øye under en pågripelse. A hadde på håndjern og hadde blitt pepret med pepperspray.
A opplyste at han påfølgende dag hadde blått øye. Det ble i retten lagt frem bilde av ham med blått øye, og ifølge A forklarte tjenesteperson C i retten at en tjenesteperson hadde slått A. A viste også til tjenesteperson Bs forklaring i retten, som ifølge A forklarte at han skulle ha sagt «jævla fitte» til henne etter at han hadde blitt pepret med pepperspray. Hun hadde også forklart at det kom blod fra munnen hans da han sa dette. Fordi hun var redd for smitte, skøyv hun ansiktet hans med flat hånd for å få avstand. A har opplyst at hans forsvarer i retten refererte til Cs egenrapport der hun hadde skrevet at «jeg slo tiltalte med flat hånd». A mente at det i dommen mot ham var redegjort for en helt annen historie enn det tjenestepersonene selv hadde forklart i retten.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven § 271, om kroppskrenkelse
Spesialenhetens vurdering:
A ble avhørt av politiet dagen etter at hendelsen fant sted. I følge avhøret husket han ikke å ha blitt slått, og husket heller ikke andre vesentlige deler av hendelsesforløpet da politiet kom til stedet. Grunnlaget for anmeldelsen syntes i det vesentlige å være basert på merker han hadde i ansiktet dagen etter, samt tjenestepersonenes forklaringer i retten i forbindelse med at fotografier av merkene ble fremlagt for retten.
Det var Spesialenhetens vurdering at vitneforklaringene ikke underbygget at B hadde slått A i ansiktet med knyttet hånd.
B hadde opplyst at hun skjøv ansiktet til A bakover og til siden i forbindelse med at A skulle plasseres i politiets cellebil.
Spesialenheten vurderte om denne maktanvendelse gikk utover hva som var forholdsmessig og nødvendig i situasjonen.
Det kunne stilles spørsmål ved om maktanvendelsen var nødvendig, da det ikke var konkrete tegn på at A ville spytte på tjenesteperson B. Imidlertid fryktet hun for dette. Sett i sammenheng med As opptreden forut for hendelsen, mente Spesialenheten at Bs frykt ikke var ubegrunnet. Spesialenheten la også vekt på at det å skyve As ansikt til siden, i seg selv var et lite inngrep. Det var videre ikke bevismessige holdepunkter for at A ble skadet.
Vedtak:
Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.