ANMELDELSE FOR FORSØK PÅ VOLDTEKT UNDER OPPHOLD I ARRESTEN M.M.
Politidistrikt:
Øst politidistrikt
Anmeldelsen:
A hevdet han ble ”psyket ut” under arrestoppholdet ved at han flere ganger opplevde at det stod arrestforvarere/politifolk og stirret på ham gjennom luken i celledøren uten å si noe. Han fikk også for lite mat og drikke, og han fikk ikke røyke. Fordi han hadde sovet veldig tungt mistenkte at han at han hadde fått i seg noe gjennom maten eller vannet. Han mistenkte også at det i tillegg til det vanlige ”politikameraet” på cellen var montert et ”spy-cam”. A mente det skjedde flere mistenkelige ting i arresten. Han hadde overhørte en samtale mellom arrestforvarer/politi på utsiden av cellen, og at de snakket om ”kork” og ”koka”, som er slang for GHB og kokain. Like etter ble glasset inn til cellen hans løsnet, og han kunne se lysegrå røyk på utsiden av cellen. Han ble redd, slo ut glasset og brakk en tannbørste han hadde på cellen i to for å ha noe å forsvare seg med. En arrestforvarer kom etter dette inn på cellen og sa han måtte visiteres etter våpen som følge av dette med tannbørsten, selv om A opplyste at den andre delen av tannbørsten hadde havnet i toalettet. A ble visitert, og mente at den ene av politimennene tok av seg buksen og satte seg med knærne mellom As ben og med hendene på utsiden av hoftene hans. A hadde mageproblemer og bæsjet mens politimannen satt oppå ham og var i ferd med å penetrere ham. A ble liggende igjen på cellen og hadde kun en boxer som var full av avføring og ingen madrass. Han ropte og skrek alt han klarte og fikk etterhvert litt vann. Etter en stund sovnet han, og da han våknet hadde han fått en madrass.
Spesialenhetens undersøkelser:
Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og arrestjournal.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten
Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse
Spesialenhetens vurdering:
Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. A hadde ruset seg for ut for pågripelsen og hadde før visitasjonen begynt å snakke usammenhengende og se syner. Det var ikke holdepunkter for at A hadde blitt voldtatt i arresten. Det var heller ikke grunnlag for å hevde at tilsynet og gjennomføringen av oppholdet ikke var i henhold til arrestforskriften.
Vedtak:
Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.