PÅSTAND OM STRAFFBARE FORHOLD I FORBINDELSE MED CELLEBRANN
Politidistrikt:
Agder politidistrikt
Anmeldelsen:
A og B anmeldte politidistriktet for å ha utvist grov uforstand i tjenesten og brudd på arbeidsmiljøloven i forbindelse med en cellebrann som fant sted over fire år tidligere. I anmeldelsen ble det redegjort for forhold forut for brannen. Det ble også vist til hvordan politidistriktet hadde behandlet A og B som arbeidstakere og yrkesskadede som følge av brannen. Vedlagt anmeldelsen fulgte diverse dokumentasjon.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten
Arbeidsmiljøloven
Brann- og eksplosjonsvernloven
Spesialenhetens vurdering:
Den første del av anmeldelsen omhandlet brannverntiltak i tiden forut for cellebrannen. Arrestavdelingenes friskluftapparater hadde blitt tatt ut av bruk da de ikke lenger var funksjonelle, og nye kom først på plass dagen etter brannen. Det var montert en ny brannvarsler uten at ansatte var informert, hvilket gjorde at A først misforsto hvilken varsler som var gått av og derfor oppdaget brannen senere enn han burde. Da de skulle slukke brannen på cella, viste deg seg videre at brannslangen ikke ledet vann. Politimesteren opplyste å være ukjent med at brannslangen ikke ledet vann og viste til at vaktlederne var kjent med det nye brannvarslingssystemet. Dessuten hadde det vært flere øvelser og inspeksjoner i arresten uten at det ble avdekket alvorlige feil eller mangler.
Spesialenheten fant det ikke sannsynliggjort at det hadde skjedd et straffbart forhold. Videre ville et mulig straffansvar etter arbeidsmiljøloven, brann- og eksplosjonsvernloven eller straffeloven for noe som skjedde i februar 2012 være foreldet i dag.
Videre gjaldt anmeldelsen manglende etterforsking av brannen. Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at det hadde skjedd en straffbar handling fra politiets side fordi de hadde etterforsket brannårsaken og hvem som hadde tent på brannen. Det var klarlagt at brannen var forårsaket ved at en av de innsatte hadde tent på klær. Han var ilagt bot for skadeverk.
Det ble anført at arbeidsgiver hadde overtrådt sin varslingsplikt etter arbeidsmiljøloven om å varsle Arbeidstilsynet dersom arbeidstaker blir alvorlig skadet ved en arbeidsulykke. Det var på det rene at slikt varsel ikke var blitt gitt. Politimesteren opplyste at grunnen til at Arbeidstilsynet ikke var varslet var at de ikke trodde det forelå alvorlig personskade. Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at noen i politidistriktet kunne holdes strafferettslig ansvarlig for den manglende varslingen så vidt lang tid etter hendelsen, og viste til at Arbeidstilsynet selv heller ikke hadde funnet grunn til å åpne tilsynssak.
Vedtak:
Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.