ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUDD PÅ LOVBESTEMT TAUSHETSPLIKTA anmeldte en tjenesteperson for brudd på taushetsplikten. Bakgrunnen for anmeldelsen var at A`s far hadde fått kunnskap om at A hadde fått bøter av politiet, og at faren i følge A skal ha fortalt at han hadde fått opplysningen fra en venn i politiet. Spesialenheten gjennomførte utdypende avhør av A og innhentet korresponderende straffesaksdokumenter fra politidistriktet.
Straffesakedokumentene bekreftet at A ved to anledninger hadde fått forelegg for overtredelse av narkotikalovgivningen og at både forelegg og betalingsanvisninger var sendt til A`s bostedsadresse. Ved begge de straffbare forhold ble A påtruffet sammen med andre, og ved den ene anledning også sammen med en mindreårig der foreldrene ble varslet. A opplyste at faren bodde på samme adresse som henne.Noe tid etter avhøret henvendte A seg til Spesialenheten med en sterk anmodning om at faren ikke ble kontaktet i anledning saken, og at saken ble avsluttet. Spesialenheten besluttet etter en konkret vurdering av sakens helhet, herunder sannsynligheten for at det hadde funnet sted et straffbart brudd på taushetsplikten, at det ikke skulle gjennomføres avhør av A`s far.
Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble blant annet vektlagt at opplysningene om taushetsbruddet fremsto som vage og hva gjaldt hvem opplysningene eventuelt skulle ha stammet fra. Det var også muligheter for at faren hadde fått opplysningene på andre måter enn via politiet.
Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.