ANMELDELSE FOR ULOVLIG PÅGRIPELSE OG RANSAKING
A anmeldte ansatte i politiet og påtalemyndigheten for å ha blitt pågrepet og innbragt til politistasjonen mistenkt for å ha brukt narkotika. A avviste at han hadde brukt narkotika. Han ble ransaket og det ble tatt urinprøve. Politiet fant ikke spor etter narkotika, men ransaket likevel i boligen hans. As venn ble også utsatt for samme mistanke og samme behandling.
Spesialenheten avhørte to politibetjenter og en politijurist som mistenkt i saken. Videre ble fem personer avhørt som vitner. Kopi av politiets straffesaksdokumenter mot de mistenkte ble innhentet.
Politiets dokumenter viste at flere politibetjenter hadde vurdert A og vennen hans som påvirket av narkotika på grunn av rødhet i øynene, store pupiller og cannabislukt. Det ble forsøkt tegn- og symptomtest, men de to mennene klarte ikke/ville ikke gjennomføre testen. Jourhavende politijurist besluttet at det skulle tas kroppslig undersøkelse i form av en hurtigtest i urinen. Denne ga ikke utslag på cannabis, men tjenestemennene mente at A og vennen hans hadde brukt syntetisk cannabis som ikke ble påvist i urinprøven. Av den grunn ble det også besluttet å gjennomføre ransaking hos de to. Det var låst hos A slik at politiet ikke kom inn i leiligheten hans. Det ble ikke funnet spor etter narkotika hos vennen. Begge ble løslatt etter å ha vært pågrepet i ca 3 timer. I ettertid var straffesakene henlagt etter bevisets stilling.
Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at ansatte i politiet eller påtalemyndigheten hadde begått en straffbar handling. Det kunne stilles spørsmål ved om grunnvilkåret “skjellig grunn til mistanke” om bruk av narkotika forelå etter at hurtigtestene ikke ga utslag. Samtidig hadde ikke politiet på dette tidspunktet kjennskap til at det for å får kunnskap om mulig påvirkning av syntetisk cannabis burde ha tatt blodprøve.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold.
Saken ble sendt til administrativ gjennomgang fordi det ikke var skrevet rapport etter kroppslig undersøkelse.