ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE – SLÅTT OG SPARKET UNDER TRANSPORT TIL ARREST
Politidistrikt:
Sør-Øst politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte politibetjent B for å ha banket ham opp inne i politiets cellebil under en transport til arresten. Han forklarte at han hadde fått en reaksjon da han skulle settes inn i cellebilen med håndjern på ryggen. Derfor sparket han i stykker en taklampe. B satte seg da inn i celledelen sammen med ham. Under den påfølgende transporten skal B, i følge A, ha slått ham med albuen, sparket ham med kneet og deretter slått ham med knyttet hånd over hele kroppen under hele kjøreturen. Han fikk blod og merker i ansiktet som følge av dette og fikk skadet en tann.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse
Spesialenhetens vurdering:
På bakgrunn av beskrivelsen i Bs anmeldelse av A for å ha fremsatt trusler måtte det legges til grunn at B benyttet makt av en viss kraft og intensitet overfor A under transporten. Spesialenheten fant ikke grunn til å betvile at A hadde opptrådte truende og utagerende slik det var beskrevet i både Bs anmeldelse og i andre politidokumenter. En viss bruk av makt for å gjennomføre tjenestehandlingen var da nødvendig. Når det gjaldt As beskrivelse av maktanvendelsen, ved at han ble sparket og slått mv., fant Spesialenheten dette ikke sannsynlig. Hertil ble det vist til at hans påstand om at han hadde synlige skader ved ankomst arresten i stor grad ble tilbakevist av arrestforvarerens forklaring. Slike skader var heller ikke beskrevet noe annet sted, verken i arrestjournalen, i den første fengslingskjennelsen, politirapporter eller i skriv fra As advokat. Videre fremstod As forklaring rundt tannskaden lite troverdig, idet fengselsbetjentjenter som fremstilte ham til tannlegen hadde skrevet et notat om at tannlegen hadde sagt at det ikke var tegn til slagskade, men dreide seg om en gammel fylling og tilbaketrukket tannkjøtt.
Spesialenheten fant det således ikke sannsynlig at politiførstebetjent Bs bruk av makt overfor A i forbindelse med transporten fra bopel til sentralarresten var unødvendig og uforsvarlig og derved straffbar. På den bakgrunn forelå det heller ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking av saken.
Vedtak:
Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.