ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN
A anmeldte flere politiadvokater for grov uforstand i tjenesten. A mente at selv om all etterforsking for å hindre bevisforspillelse var foretatt, ble det fortsatt begjært varetektsfengsling av ham begrunnet i bevisforspillelsesfare. Tingrettens kjennelse om fortsatt fengsling ble påanket av A. Politiadvokaten gjorde seg skyldig i grov uforstand i tjenesten fordi han visste at det ikke var bevisforspillelsesfare. Da lagmannsretten ba politiet kommentere bevisforspillelsesfaren, innrømmet i følge A, politiadvokaten at det ikke var fare for bevisforspillelse.
De tre politiadvokatene ble avhørt som mistenkt. Det ble avhørt et vitne og innhentet politiets dokumenter i saken.
Det var ikke holdepunkter for at politiadvokat nr. 1 hadde unnlat å undersøke om det forelå bevisforspillelsesfare. Det var heller ikke slik at hans skjønnsutøvelse hadde vært så vidt mangelfull at det kunne medføre straffansvar.
Det var ikke bevist at politiadvokat nr. 2 opptrådt straffbart under fengslingsmøtet i retten. Hun hadde hatt begrenset tid til å sette seg inn i saken og hadde også uført noen undersøkelser knyttet til fengslingsvilkårene forut for rettsmøtet.
Det var videre ikke funnet bevist at politiadvokat nr. 3 hadde handlet straffbart i forbindelse med påtegningen til lagmannsretten da han ba om at As anke måtte kastes.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.