Sak 514/14-123 – 09.03.2015

ANMELDELSE FOR TJENESTEUNNLATELSE OG GROV UFORSTAND I TJENESTEN I FORBINDELSE MED ETTERFORSKING
A anmeldte politiet for mangelfull etterforsking i sak der hans 12 år gamle datter ble utsatt for seksuell handling. Det ble tatt ut tiltale mot mannen, men han ble frifunnet av retten. A anførte at mannen ble frifunnet fordi politiet hadde unnlatt å gjennomføre nødvendige etterforskingsskritt, da særlig ikke å ha ransaket mannens bolig. A mente at politiet ved dette hadde gjort seg skyldig i tjenesteunnlatelse og grov uforstand i tjenesten.
Spesialenheten var i kontakt med A. Politibetjent B og politiadvokat C ble avhørt som mistenkt. Kopi av politiets saksdokumenter ble innhentet, samt tingrettens dom.
Det fremgikk at politiadvokat B hadde, etter dommeravhør av jenta, besluttet ransaking. Dette formidlet han til politibetjent C. C og hennes kollega var to ganger på tur for å gjennomføre ransakingen, men ble begge ganger omdirigert til andre oppdrag. Ranskingsbeslutningen løp ut samme dag, og det ble ikke gjort flere forsøk på å ransake. C kontaktet ikke B for å informere om at ransakingen ikke var gjennomført. Politiadvokat B forklarte at han la til grunn at ransakingen var gjennomført, men at det ikke var gjort funn. Han ble først klar over at det ikke var ransaket da han noen måneder senere fikk saken til påtaleavgjørelse. Han vurderte da at det grunnet tiden som var gått, ikke var aktuelt å ransake.
Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 324 om tjenesteunnlatelse og straffeloven § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten.
At det ikke ble ransaket syntes å ha sin forklaring i ressursbruk og prioriteringer i lensmannsdistriktet. Det fremsto imidlertid klart at det forelå betydelig kommunikasjonssvikt mellom etterforsker og påtaleansvarlig. Påtaleansvarlig må i alminnelighet kunne ha en rimelig forventning om at en beslutning ble fulgt opp av etterforsker og at det gis informasjon dersom ransakingen ikke er gjennomført. Videre påhviler det påtaleansvarlig et ansvar for å holde seg oppdatert og å følge opp de beslutninger om tvangsmidler som er gitt.
Spesialenheten fant ikke at B og Cs opptreden/unnlatelse nådde opp til terskelen for straffansvar. Rettspraksis viser at det i den strafferettslige vurderingen skal gis rom for feilvurderinger.
Saken ble ansett egnet for administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.