ANMELDELSE FOR Å HA TATT DNA-PRØVE
A anmeldte polititjenestepersoner for å ha tatt DNA- prøve av ham mot hans vilje i et fengsel i 2009. A opplyste at polititjenestepersonen som tok DNA-prøven hadde med seg kopi av beslutning truffet av politiadvokat B i politidistriktet. Kopi av beslutningen fulgte vedlagt anmeldelsen. Fra beslutningen gjengis:
«I medhold av straffeprosessloven § 158 første ledd besluttes det innhentet biologisk materiale (spytt eller celleprøve fra munnhulen) fra A, som med skjellig grunn mistenktes for et straffbart forhold som kan medføre frihetsstraff. Overtredelsen gir grunnlag for å kunne registrere mistenkte i DNA-registeret (etterforskingsregisteret).»
Ved lagmannsrettens dom i 2010 ble A dømt til fengsel i sju år for overtredelse av straffeloven § 192, første ledd bokstav A og § 219 annet ledd, jf. første ledd.
Forholdene som ble tatt opp i anmeldelsen fant sted i 2009. Det følger av foreldelsesreglene i straffeloven § 67, første ledd at straffansvar i forhold til straffeloven § 325 (grov uforstand i tjenesten) og § 228, første ledd (legemsfornærmelse) foreldes etter to år.
Det forelå ikke holdepunkter for at tjenestepersoner i politidistriktet hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar.
Saken ble henlagt som foreldet.