ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT OG GROV UFORSTAND I TJENESTEN
Politidistrikt:
Øst politidistrikt
Anmeldelsen:
A og B anmeldte, på vegne av fornærmede C, politibetjent D og E for brudd på taushetsplikt. I forbindelse med straffesak mot C, reiste D og E til Cs bopel for å pågripe ham. Der påtraff patruljen A og B som opplyste at C var på fotballtrening. Da foreldrene ville vite hva saken gjaldt, svarte D og E at de ikke kunne si noe fordi C var myndig og at de hadde taushetsplikt. A og B spurte om de kunne hente C på trening. D og E ga dem ikke anledning til dette. A og B hevdet i anmeldelsen at D og E på fotballbanen sa til C hva han var pågrepet for i påhør av andre. Dette medførte at mange personer fikk vite om saken, endog før de som foreldre.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten
Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt
Spesialenhetens vurdering:
Spesialenhetens etterforsking viste at D og E hadde forholdt seg på bopel slik A og B fremholdt i anmeldelsen. Videre benektet D og E å ha gitt taushetsbelagt informasjon til C i påhør av andre. De hevdet at de tok C vekk fra fotballbanen og ned til tjenestebilen, der de informerte ham om saken. En lagkamerat F, opplyste at han sto 5-7 meter unna da patruljen påtraff C. Han overhørte at politiet sa til C hva han var pågrepet for. Deretter spurte han om de andre på laget hadde hørt dette og fortalte dem hva som hadde skjedd. F observerte også at D og E sto og pratet med C i 15-20 minutter ved tjenestebilen. Deretter tok D og E med C hjem på bopel for å ta beslag. På bopel møtte de A og B som igjen ville vite hva saken gjaldt. D og E henviste på nytt til taushetsplikten. Fs mor har opplyst til Spesialenheten at D og E ikke sa noe til Cs trener om hva saken gjaldt.
Spesialenheten fant at D og E hadde informert C om saken ved tjenestebilen, men at de ved klubbhuset hadde sagt til C hva han var pågrepet for og at dette skjedde i påhør av F. Spesialenheten fant således at det objektivt sett forelå brudd på lovbestemt taushetsplikt. D og E husket ikke hvem som hadde informert C om pågripelsen.
Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt straffbart. Det ble lagt til grunn at patruljen hadde opptrådt uaktsomt ved ikke å forsikre seg om at det ikke var andre i nærheten da de sa til C hva han var pågrepet for. Dette ble ikke vurdert å være grovt uaktsomhet. Ved vurderingen ble sett hen til sakens øvrige opplysninger, der det fremgikk at D og E i sin planlegging av pågripelsen hadde lagt vekt på å unngå unødig eksponering av C.
Spesialenheten behandlet også spørsmålet om pågripelsen skjedde så skånsomt som mulig. Det var ikke holdepunkter for at det hadde skjedd en straffbar handling. Det ble vist til at det var en politijurist som hadde besluttet pågripelsen og at det var en overordnet som hadde gitt de to tjenestepersonene oppdraget. De hadde også først forsøkt å gjennomføre pågripelsen på bopel.
Vedtak:
Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.