ANMELDELSE FOR BRUK AV MAKT
Politidistrikt:
Sør-Øst politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte en politiførstebetjent, B, for å ha brukt unødvendig mye makt mot henne. Da hun hadde nektet å oppgi personalia, vred han den ene armen hennes bak på ryggen og dyttet henne ned på en benk. Da hun fortsatt ikke oppga personalia, tok han tak i armen hennes og slang henne ned på bakken og påsatte henne håndjern. A forstuet en albue som følge av hendelsen.
Spesialenhetens etterforsking:
Det er opptatt forklaring fra mistenkte og fem vitner. Spesialenheten har vært i kontakt med A.
Anmeldelsen ble oversendt fra det aktuelle politidistrikt. Vedlagt fulgte illustrasjonsmappe med bilder av blåmerker på A, dokumenter fra politiets straffesak mot A, oppdragslogg og videopptak av hendelsen, som fant sted på en brygge.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten
Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse
Spesialenhetens vurdering:
Det hadde vært sommerfestival i byen og A oppholdt seg i en båt i byens gjestehavn. Det var mange festdeltakere og mye bråk i havnet, og havnesjefen ønsket ro. Etter at både hun og politiet hadde gått en runde, roet det seg i flere båter, med unntak av båten A var gjest i. Særlig båteieren og A var beskrevet av både havnesjef og politi som svært kverulerende; havnesjefen hadde sågar ikke vært borti noen som var så stygge i munnen som A. En av de andre festdeltakerne fortalte også at A var blitt sur på politiet fordi hun ikke ville avslutte festen. A på sin side, mente hun bare spurte om hva de gjorde annerledes enn de i de andre båtene.
Etter mye diskusjoner forlot festdeltakerne båten. Oppe på brygga oppfattet politiførstebetjent B at A sa “hore” til ham før hun snudde seg for å gå. A på sin side hevdet hun bare hadde sagt “å herregud”. B tok tak i As arm for å føre henne bort til en benk og snakke med henne. A hevdet at B var hardhendt og ikke slapp selv om hun sa det gjorde vondt. På bakgrunn av øvrige forklaringer, la Spesialenheten til grunn at A strittet i mot, veivet med armene og var verbalt utagerende. Bs makkere, C og D, var på dette tidspunkt opptatt med et annet oppdrag.
Spesialenheten fant det bevist utover enhver rimelig tvil at B dyttet A inntil en vegg samtidig som han bendte armen hennes bak på ryggen. Han gjorde dette for å roe henne, før han satte/dyttet henne ned på en benk. Der nektet hun gjentatte ganger å oppi personalia. Dette er straffbart, og gir grunnlag for innbringelse etter politiloven. B tok til slutt tak i armen til A for å føre henne bort til politibilen og innbringe henne. A satte seg da til motverge og veivet med armene mot B. Havnesjefen og en av de andre festdeltakerne forklarte at A også enten sparket mot B eller sprellet med bena. B la da A ned på brygga, og påsatte henne håndjern. Spesialenheten la til grunn at dette skjedde med ikke ubetydelig kraft. Spesialenheten var i tvil om maktbruken kunne anses som nødvendig og forholdsmessig, men fant under hensyn til rettspraksis og at politiet må levnes romslig ramme for sitt skjønn at handlingen i ettertid ikke kunne medføre straffansvar. Saken ble henlagt etter bevisets stilling.
Vedtak:
Saken er henlagt etter bevisets stilling.