ANMELDELSE FOR ULOVLIG MAKTBRUK OG ULOVLIG RANSAKING M.M
Politidistrikt:
Vest politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte fire tjenestemenn for ulovlig maktbruk i forbindelse med pågripelse. A anførte at tjenestemennene uten foranledning hadde revet ham i bakken, sparket ham da han lå nede og tatt strupetak på ham. Maktbruken førte til at A fikk sårskader i ansiktet, smerter i en skulder og fikk skader på stemmebåndet. A anførte videre at pågripelse og ransaking var i strid med gjeldende regelverk fordi han ikke hadde fått forevist skriftlig ransakingsbeslutning.
Spesialenhetens undersøkelser:
Spesialenheten avhørte A. Fire tjenestepersonene ble avhørt med status som mistenkt. Tre utenforstående vitner ble avhørt. Politiets dokumenter vedrørende hendelsen og bakgrunnen for at politiet pågrep A ble innhentet. Det samme ble journaler fra sykehus, fengselslege og politiets oppdragslogg for den aktuelle hendelsen. Rettslig grunnlag:
Straffeloven (1902) § 228, første ledd, om legemsfornærmelse,
Straffeloven (1902) § 325, første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten
Spesialenhetens vurdering
Spesialenheten la til grunn at politiførstebetjent B la sin arm under haken til A og at han, etter å ha informert A om hva han kom til å gjøre, i 2-3 sekunder, presset til mot As hals ved å stramme sin biceps. Som følge av dette reduserte A et kort øyeblikk spennet i sin kropp og tjenestemennene klarte å få kontroll på armene til A slik at han kunne påføres håndjern.
Spesialenheten la til grunn at halsgrepet ble benyttet etter A hadde hatt mange muligheter til å overgi seg. As adferd ved spark, spytting og utfall mot politiet nødvendiggjorde åpenbart en viss opptrapping av maktbruken. Både B og C vurderte halsgrep som siste utvei, og at bruke av pepperspray ikke var anvendelig i situasjonen. Det var for Spesialenheten vanskelig i ettertid å overprøve tjenestemennenes vurdering om dette, men bemerket at bruk av halsgrep er en type maktmiddel som kun må benyttes i nødverge, jf. uttalelse fra Politidirektoratet, da halsgrep kan innebære alvorlige konsekvenser for den som halsgrepet blir benyttet mot.
Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at tjenestemennene B og Cs bruk av halsgrep eller makt for øvrig innebar straffansvar.
Spesialenheten kunne ikke se at det var holdepunkter for at politiet benyttet ulovlig makt mot A under transporten til arresten. Ei heller at noen av tjenestemennene som bar A inn på cellen benyttet ulovlig makt. Hva gjelder tjenestemennene som først var i kontakt med A, la Spesialenheten til grunn at disse tok tak i armene til A, og at A etter kort tid rev seg løs og kastet overkroppen bakover slik at politibetjent X fikk en sårskade i ansiktet. Begge tjenestemennene trakk seg ut av situasjonene etter at X begynte å blø. For politibetjentene X og Y var det ingen holdepunkter for at de hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.
Det var gitt muntlig beslutning om ransaking og pågripelse fra politiadvokat. Det er ikke et lovpålagt vilkår at slik beslutning må foreligge i skriftlig form før ransaking/pågripelse gjennomføres.
Vedtak:
Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.