ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE M.M.
A anmeldte politiet for legemskrenkelse i forbindelse med ransaking. Hun og foreldrene mente at politiet hadde lagt henne i bakken fordi hun hadde tatt et steg mot politiet. Dette mente de var unødvendig og uakseptabelt. Det ble vist til at A var liten og sped, og hadde traumatiske opplevelser fra kontakt med politiet fra tidligere. Det ble også anmeldt at A ikke hadde fått inngi anmeldelse mot sin tidligere kjæreste og at As far ikke hadde fått svar fra politiet på hans henvendelse. Faren anmeldte også at han hadde mottatt brev fra politiet i konvolutt hvor limet var tørket, slik at brevet kunne åpnes av andre.
Spesialenheten innhentet straffesaken mot A, samt tingrettsdom hvor A ble domfelt for omfattende trakassering av sin tidligere kjæreste og hans familie.
Det fremkom av sakens opplysning at tingretten hadde besluttet ransaking hos A for å ta beslag i mobiltelefon, pc etc. grunnet As gjentatte trakassering av sin ekskjæreste. Tjenestemennene møtte As mor, og hun fikk lese beslutningen. Hun opplyste at A var innendørs. A fikk også lese beslutningen. Hun rev den i stykker etter å ha lest den. Hun var ufin i språkbruken, spyttet mot en av tjenestepersonene samtidig som hun gikk mot vedkommende. Hun ble da tatt tak i av de to andre tjenestepersonene, og A gjorde motstand. Hun ble påsatt håndjern fordi hun ikke ville roe seg. Hun fikk deretter sitte på sofaen sammen med sin mor. A fortsatte å komme med ukvemsord mot tjenestepersonene.
Spesialenheten viste til at politiet har anledning til å benytte makt under tjenesteutøvelsen i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig, jf. politiloven § 6. Det kan videre benyttes håndjern på personer når det er grunn til å frykte at vedkommende vil utøve vold, jf. politiinstruksen § 3-2, tredje ledd.
Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Maktbruken mot A kom som direkte resultat av As opptreden.
Det var videre ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking på bakgrunn av anførselen om at hun ikke hadde fått lov å inngi anmeldelse av ekskjæresten, eller farens anførsler om at han ikke hadde fått svar fra politiet og mottatt brev i konvolutt med uttørket lim. Politiet hadde registrert As anmeldelse av ekskjæresten, og A hadde også vært til avhør i den forbindelse. Videre hadde A også sendt brev/klage til politiet på samme tid som faren hadde sendt sitt brev. A hadde fått svar. Politiet hadde oppfattet at farens brev gjaldt merknader til straffesaken, og brevet var lagt på saken.
Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.
A påklaget henleggelsen til Riksadvokaten.