ETTERFORSKING AV POLITIETS TJENESTEUTØVELSE DER EN ARRESTANT FORSØKTE Å TA SITT LIV I ARRESTEN
Spesialenheten mottok fra et politidistrikt melding om at en person (A) hadde forsøkt å ta sitt liv ved hjelp av en skolisse inne på en celle i arresten.
A, som var pågrepet og satt i arrest, ble hentet på cellen av polititjenesteperson B og tatt med til avhør. Etter avhøret ble han plassert på en annen celle, en såkalt røykecelle, som kun skal benyttes til korte røykepauser. B låste A inne på denne cellen og forlot arresten. A hadde på seg sko med lisser. Da A var ferdig med å røyke, banket han i celledøren og ropte for å få kontakt med personalet. Dette gjentok han flere ganger over en periode på ca. 10 minutter, men ingen kom. A knøt da den ene skolissen rundt halsen og strammet til. Han ble etter hvert liggende på gulvet. Ca 40 minutter etter innsettelse på røykecellen ble han funnet av en arrestforvarer, som var i arresten på en ordinær inspeksjonsrunde. Han fjernet lissen rundt halsen på A, og A ble senere fraktet til legevakten.
B, som hadde avhørt A, hadde ikke i oppgave å føre tilsyn med A mens A var på celle. Først i overkant av 15 minutter etter at A var satt inn på celle tok B kontakt med operasjonsleder, men operasjonsleder oppfattet ikke at A var satt på celle.
Spesialenheten la til grunn at kommunikasjonen mellom B og operasjonsleder hadde sviktet, og at operasjonsleder dermed ikke oppfattet at A var satt tilbake på celle etter avhøret. Spesialenheten kunne ikke se at denne kommunikasjonssvikten alene kunne legges B til last. Spesialenheten mente at B måtte bebreides for at han lot A ha på sko da han ble innsatt i arrest etter avhøret. Han burde også ha orientert operasjonsleder om at A var satt på en annen celle enn den han opprinnelig var satt på. Spesialenheten mente imidlertid at disse forholdene ikke kunne karakteriseres som kvalifisert klanderverdig opptreden og lede til straffansvar. Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.