ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN
A anmeldte sin ste-svigersønn, tjenesteperson B, for brudd på taushetsplikt. A, som var domfelt for seksualforbrytelser mot sitt ste-barnebarn, mente at B måtte ha informert familien om saken og As soning.
Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. B ble avhørt som mistenkt. Familiemedlemmene C, D og E ble avhørt som vitner.
Spesialenheten innhentet sporingsopplysninger om Bs søk i Strasak og i saksbehandlingssystemet BL fra PDMT (politiets data- og materielltjeneste). Videre ble korresponderende straffesak mot A, samt tingrettsdom, lagmannsrettsdom og Høyesteretts dom innhentet.
Det fremkom fra vitnenes forklaringer at de hadde fått informasjon om saken via jentas mor, som også var vitnenes søster. Da dommen var avsagt, var de i kontakt med domstolen for kopi. Det ble avvist at B hadde utgitt opplysninger om A. B forklarte at han hadde informert sin arbeidsgiver om at han var i slekt med A, og hadde ikke tatt del i etterforskingen mot A. Den informasjonen B hadde om A hadde han fått via sin svigerinne (jentas mor) og sin kone (jentas tante). B erkjente å ha søkt opp A i BL ved en anledning, men hadde ikke åpnet saken eller lest dokumenter. Rapport fra PDMT underbygget Bs forklaring om dette.
Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at B hadde brutt sin taushetsplikt. Det ble videre ikke funnet å ilegge straffansvar for ikke-tjenstlig søk i politiets registre, pga. søkets karakter og det begrensede omfanget.
Saken ble henlagt i forhold til straffeloven § 121 og § 324 som intet straffbart forhold anses bevist.