Sak 54/15-123 – 18.08.2015

ETTERFORSKING AV SAK HVOR A BLE PÅFØRT BRUDD I ANSIKTET
Spesialenheten ble varslet om at A hadde blitt påført brudd i ansiktet da han satte seg til motverge og forsøkte å ta våpenet fra en tjenestemann som bisto Mattilsynet med avvikling av dyreholdet hos A.
Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Politibetjent B og politibetjent C ble avhørt med status som mistenkt. Førsteinspektør i Mattilsynet, C, er avhørt som vitne. Videre ble det innhentet kopi av aktuelle dokumenter fra politidistriktet.
Mattilsynet skulle effektuere vedtak om avvikling av dyreholdet, og A var på forhånd gjort kjent med vedtaket. A ønsket ikke å bidra frivillig. Slaktebil var bestilt, og politiet var på gården for å bistå. Tjenestemennene var bevæpnet, jf. Justis- og beredskapsdepartementets beslutning om midlertidig bevæpning av innsatspersonell.
A gikk inni slaktebilen for å slippe ut dyrene og tjenestemann B gikk etter for å hindre ham. A “stupte” frem og tok tak i skjeftet på pistolen som B bar i lårhylster på høyre ben. A har forklart at han ikke forsto at det var pistolen han holdt rundt, mens tjenestemann B forklarte at As opptreden tilsa at han forsto dette. Han ble også bedt om å slippe våpenet, uten å gjøre dette. Tjenestemann C slo A i ansiktet for å få ham til å slippe. A ble påført tre brudd i ansiktet.
Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 229 første ledd om legemsbeskadigelse. For tjenestemann C ble saken vurdert etter straffeloven § 229 første ledd om medvirkning til legemsbeskadigelse.
Politiet har anledning til å benytte makt under tjenesten, jf. politiloven § 6. Spesialenheten fant ikke å betvile tjenestemennenes og vitnes forklaring om at A flere ganger ble bedt om å slippe våpenet, uten å etterkomme dette. Tjenestemennenes vurderinger av situasjonen bedømmes ut fra deres egen oppfatning av situasjonen, jf. straffeloven § 42.
Ingen kan straffes for handling foretatt i nødverge, jf. straffeloven § 48 første og annet ledd. Spørsmålet var om tjenestemennene gikk lenger i sitt forsvar enn det som fremsto som nødvendig og å avverge angrepet, og om slagene mot A var ubetinget utilbørlig.
Det var Spesialenhetens vurdering at situasjonen var uoversiktlig, farepotensialet ved avfyring av skudd betydelig og valg av handlingsalternativ måtte foretas raskt. Spesialenheten fant ikke at slag med knyttneve mot ansiktet oversteg det som fremsto nødvendig for å avverge angrepet eller at det var ubetinget utilbørlig. Det ble vektlagt at A både av tjenestemennene og vitnet ble bedt om å slippe taket rundt pistolen og at både tjenestemennene og vitnet oppfattet situasjonen som svært alvorlig.
Saken ble henlagt i forhold til straffeloven § 229 første straffalternativ, som intet straffbart forhold anses bevist.