Sak 545/14-123 – 20.03.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN
A og hans bror anmeldte flere navngitte tjenestemenn for deres tjenestehandlinger/unnlatelser i forbindelse med etterforsking mot A hvor han var siktet for vold/overgrep mot sin tidligere ektefelle og deres barn. A anførte at politiets etterforsking ikke var objektiv og at det ikke ble gjort etterforskingsskritt til fordel for ham. Han viste blant annet til 20 punkter ved etterforskingen han mente var straffbar/kritikkverdig. Det ble også anmeldt at politiet nesten ikke ville ta i mot anmeldelse fra As bror mot As tidligere ektefelle, og at As bror heller ikke ble underrettet om at anmeldelsen hans var henlagt.
Spesialenheten innhentet aktuelle saker fra politidistriktet.
Det fremgikk at A ble varetektsfengslet som følge av anførslene fra hans tidligere kone. Det ble gjennomført 42 vitneavhør i saken og to dommeravhør av As sønn. A ble avhørt fire ganger. Det ble også innhentet div. dokumentasjon. Saken mot A ble henlagt etter beslutning fra statsadvokaten.
Spesialenheten viste til at enheten ikke er et alminnelig kontrollorgan for politiet. Det tilligger i utgangspunktet ikke Spesialenheten å gå nærmere inn i de skjønnsmessige vurderinger som lå til grunn for politiet og påtalemyndighetens vurderinger/beslutninger knyttet til etterforskingsskritt og beslutning om å ta ut siktelser. Ei heller statsadvokatens beslutning om å henlegge saken. Det fremkom at det var gjort en rekke etterforskingsskritt i saken, også til gunst for A.
Enhver anmeldelse skal snarest registreres i samsvar med gjeldende regler, jf. påtaleinstruksen § 7-1 tredje ledd. Underretning om innstilling av straffeforfølgelse gis blant annet til den som har inngitt anmeldelse og som antas å ha rettslig klageinteresse, jf. påtaleinstruksen § 17-2 d. Spesialenheten tok ikke stilling til om As bror hadde rettslig klageinteresse. Det var uansett ikke sannsynlig at det forholdet vedrørende inngivelse av anmeldelsen og manglende underretning om henleggelsen nådde opp til terskelen for straffansvar.
Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å vurdere om det foreligger straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.