ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL
Politidistrikt:
Vest politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte en tjenesteperson B for hans språkbruk ved forkynning av et besøksforbud.
A satte seg inn i politibilen, men lukket ikke bakdøren fordi hun har klaustrofobi. Hun fikk beskjed om å sette seg skikkelig inn i bilen. A sa at hun hadde problemer med å sitte «innesperret» på grunn av hendelser hun tidligere har vært utsatt for. A har anført at den ene politibetjenten da sa «Det driter jeg i.» A gikk ut av politibilen og over i sin egen bil. Hun var fortvilet og gråt. I følge A kom politimannen over til hennes bil og begynte å skrike til henne. Hun ble mer «satt ut». Hun måtte på ny gå over i politibilen, hvor hun fikk overlevert besøksforbudet etter at hun kvitterte på at det var mottatt. Politibetjenten sa at hun måtte være litt blidere neste gang hun snakket med politiet. A uttalte at hun aldri mer ville snakke med ham. Deretter kjørte hun hjem. Hun sendte senere en klage til lensmannen.
A forklarte under gjennomlesing av avhøret at hun hadde opplevd at lensmannen hadde lyttet til henne og kommet henne i møte i forhold til klagen hun sendte. I ettertid har A opplevd at politiet har håndtert henne bedre.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil
Spesialenhetens vurdering:
«I tjenesten skal en politimann opptre med den ro og beherskelse som situasjonen krever. En politimann må ikke la seg provosere ved motstand eller fornærmelser. Uten en rolig opptreden kan han ikke opprettholde sin autoritet og vente nødvendig bistand og støtte fra den besindige del av publikum», jf. politiinstruksen § 5-2.
Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Opplysningene i saken gjorde det ikke sannsynlig at politiets opptreden kunne innebære straffansvar.
Vedtak:
Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.