ANMELDELSE FOR LEGEMSFORNÆRMELSE
A anmeldte to ansatte i politiet for ulovlig bruk av makt mot ham. Han var i Norge som turist og hadde ikke gjort noe galt. Så ble han oppsøkt av to sivile personer som tvang ham i bakken og brukte håndjern på ham. Han ropte og strittet i mot fordi han trodde at han ble ranet. Han fikk flere små blødende sår som følge av dette.
Spesialenheten innhentet kopi av politiets vaktjournal. To personer ble avhørt som vitner og politibetjentene ble avhørt som mistenkt.
Politibetjentene forklarte at de arbeidet på narkotikaavsnittet og at de var ute og spanet i sivilt da de fikk øye på mannen. Han var i et område hvor det ofte ble omsatt narkotika og han så seg ofte rundt før han kontaktet en yngre kvinne på gaten. Det så ut som om hun reagerte negativt på noe som ble sagt. Politibetjentene kontaktet mannen for å snakke med ham om hendelsen. De legitimerte seg ved å vise frem som politiskiltene sine og sa de var fra politiet. Mannen trakk seg tilbake som om han ville forlate stedet og/eller begynte å veive med armene. Tjenestemennene tok tak i armene hans, og han begynte da å skrike og vill komme seg løs. Han ble lagt i bakken og påsatt håndjern. Etter at de hadde satt på ham håndjern forsøkte politibetjentene på nytt å forklare hvem de var, men mannen trodde ikke på dem. Heller ikke etter at en uniformert patrulje ankom stedet trodde han på dem. Han ble dimitter etter å ha roet seg.
Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at politibetjentene hadde brukt mer makt enn nødvendig. Spesialenheten mente imidlertid at det forelå usikkerhet om situasjonens alvor, tjenestens formål og omstendighetene for øvrig tilsa at det var påkrevd å bruke så vidt mye makt mot A med det faktiske utgangspunktet som forelå.
Saken ble henlagt etter bevisets stilling.