ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN
A viste til at politiet insinuerte at han var skyld i eller hadde forårsaket sin egen husbrann. Han mente at politiet feilaktig hadde ilagt ham besøksforbud. A mente politiet hadde brukt besøksforbudene og sørget for mediedekning om disse av taktiske årsaker. På denne måten hadde politiet søkt å svekke hans troverdighet. A mente at besøksforbudene ikke var vurdert objektivt av politiet og at de savnet rettslig forankring. Han krevde at alle besøksforbudene skulle slettes innen 14 dager, samt at uttalelser fra politiet kjentes døde og maktesløse.
Spesialenheten innhentet dokumenter knyttet til de ilagte besøksforbudene. Politiadvokat B, politiadvokat C og politiadvokat D ble avhørt som mistenkte.
Det faller utenfor Spesialenhetens oppgave å vurdere grunnlaget for ileggelsen av de enkelte besøksforbud mot A. Spesialenheten har heller ikke myndighet til å beslutte besøksforbudene opphevet, slik A hadde krevd. Overprøving av besøksforbud er tillagt domstolene.
Ut fra etterforskingsresultatet kunne Spesialenheten ikke se at den svært forsinkede oversendelsen til retten av besøksforbudet representerte en straffbar handling. Det ble vist blant annet til at det i rettspraksis er lagt til grunn at det for domfellelse etter straffeloven § 325 første ledd nr. 1 må foreligge ”en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet”. Terskelen for å anvende straffeloven § 325 første ledd nr. 1 er høy.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.