TRAFIKKUHELL MED MATERIELL SKADE
Spesialenheten fikk oversendt sak hvor politibetjent A hadde kjørt av vegen i forbindelse med at hun skulle kjøre etter en bil som patruljen ønsket å kontrollere. Tjenestebilen kom ut på veiskulderen for deretter å komme over i motgående kjørefelt og ut i grøften på motgående side. Tjenestebilen ble påført store skader. Det oppsto ikke personskader.
Politibetjent A ble avhørt som mistenkt og politibetjent B, som var passasjer, ble avhørt som vitne.
Det fremgikk at de kjørte patrulje og møtte en “kjenning” av politiet i bil. Vedkommende var kjent for å kjøre uten gyldig førerkort og for narkotikamisbruk og omsetning. Patruljen besluttet å kontrollere vedkommende. Siden de måtte snu, mistet patruljen bilen ut av syne en periode. B uttalte “gi på” da de fikk øye på bilen. A forklarte at hun økte hastigheten til mellom 50-70 km/t. Fartsgrensen på stedet var 30 km/t. Ved inngangen til svingen fikk hun en dårlig inngang, og bilden fortsatte over veibanen og ned i skråningen på andre siden. A var ikke kjent på stedet, og kjente ikke til den krappe svingen.
Saken ble vurdert i forhold til vegtrafikkloven § 3, jf. § 31. Det ble vist til at politiet også under utrykningskjøring er budet av aktsomhetsregelen i vegtrafikkloven § 3. Hvordan aktsomhetsnormen skal anvendes på politikjøretøy i utrykningssituasjon beror på en konkret vurdering der det må foretas en avveining mellom behovet for å få gjennomført tjenesteoppdraget og hensynet til trafikksikkerheten.
Etter en samlet vurdering fant Spesialenheten ikke tilstrekkelig bevis for at As kjøring innebar brudd på vegtrafikkloven § 3. Det ble hensyntatt at det kun oppsto materielle skader og at det for sivilister ikke reageres med straffansvar for liknede hendelser.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.