Sak 579/13-123 – 13.01.2014

VEGTRAFIKKUHELL
Et politidistrikt oversendte sak til Spesialenheten for vurdering. Saken gjaldt et trafikkuhell hvor en sivil tjenestebil under utrykning hadde kollidert med en lastebil i forbindelse med at føreren av tjenestebilen (A) hadde forsøkt å kjøre forbi en lastebil på høyre side. A hadde kjørt bak lastebilen over en lengre strekning uten at føreren (B) hadde oppdaget tjenestebilen. Det var ikke mulig å kjøre forbi B grunnet midtrabatt. Da de hadde kommet til en påkjøringsrampe, bestemte A seg for å kjøre forbi B på høyre side ved å benytte påkjøringsrampen som kjørefelt. Da A kom opp på siden av B, oppdaget B politibilen. Han skvatt, og lastebilen kom inn i As kjørefelt og dyttet tjenestebilen inn i autovernet. Det ble materielle skader på tjenestebilen. Ingen personer ble skadet.
Riksadvokaten besluttet, etter anmodning fra Spesialenheten, at etterforskingen og påtaleavgjørelsen også skulle omfatte Bs rolle i trafikkuhellet. A og B ble begge avhørt med status som mistenkt.
Saken ble vurdert i forhold til vegtrafikkloven § 3, sammenholdt med trafikkreglene § 12 og 10 nr. 1.
Det følger av vegtrafikkloven § 11 at utrykningskjøretøy kan fravike de nærmere angitte bestemmelsene i vegtrafikkloven og trafikkreglene dersom det er nødvendig. Ansvarsreglen i § 3, kravet om forsvarlig kjøring, kan derimot ikke fravikes.
Det fremgår av trafikkreglene § 12 at forbikjøring i hovedsak skal skje til venstre. Spesialenheten stilte seg tvilende til at A i tilstrekkelig grad hadde forsikret seg om at B hadde sett henne og at B hadde forstått at A ville kjøre forbi på høyre side.
Bilister plikter å gi fri veg for utrykningskjøretøy, og B hadde således plikt til å vike for patruljen. I følge B hadde han ikke hørt sirenene, og dette kunne skyldes hjulstøy. Spesialenheten var uansett i tvil om B hadde vært tilstrekkelig oppmerksom på trafikken bak idet A hadde forklart at patruljen hadde kjørt bak B i lengre tid uten at B syntes å ha oppdaget dette.
Idet det forelå tvil om de subjektive og objektive straffbarhetsvilkårene var oppfylt, ble saken både for A og B henlagt etter bevisets stilling.