Sak 581/14-123 – 17.06.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG MAKTBRUK OG LEGEMSBESKADIGELSE
A anmeldte tjenestepersonene som uten grunn pågrep hans sønn (B). A anmeldte tjenestepersonene for ulovlig maktanvendelse, herunder for å ha sprayet A med pepperspray, lagt B i bakken og for å ha skadet Bs tenner.
Spesialenheten opptok forklaring fra B som fornærmet. B forklarte at han var kjent med innholdet i farens anmeldelser og at han selv sto inne for det som fremkom i anmeldelsen. De involverte tjenestepersonene G og H ble avhørt som mistenkt. C (en sivil person som kjente B og befant seg på stedet) og D (en drosjesjåfør som befant seg på stedet) ble avhørt som vitner. I korresponderende straffesak hadde politidistriktet avhørt både B, C, D og to andre sivile vitner som kjente B og befant seg på stedet (E og F).
Det var ikke omstridt at politibetjentene G og H hadde anvendt makt mot B, herunder at politibetjent G hadde anvendt pepperspray. Det forelå for øvrig motstrid mellom partenes forklaringer på flere punkter.
Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 228 annet ledd om legemskrenkelse med påregnelig skadefølge, og straffeloven § 325, første ledd om grov uforstand i tjenesten.
Spørsmålet i saken var om tjenestepersonenes maktanvendelse overfor B var innenfor politiets rammer for lovlig maktbruk, jf. politiloven § 6.
Spesialenheten fant å legge til grunn at B hadde opptrådt aggressivt og ikke hadde etterkommet pålegg om å roe seg ned. Det ble ikke funnet bevist at tjenestepersonenes bruk av makt ved å ta tak i B innebar en straffbar tjenestehandling.
Når det gjaldt bruken av pepperspray og nedleggelsen av B, forelå ulike forklaringer.
Pepperspray er et inngripende maktmiddel, og vilkårene for bruken er strenge. G forklarte at hun ikke klarte å få kontroll over Bs arm og at politibetjent H også hadde vanskeligheter med å få kontroll på B. B var aggressiv og truende, og hun var redd han ville slå henne. Hun benyttet pepperspray mot B. Hun vurderte at det ikke var tid til å varsle B om at hun ville benytte pepperspray mot ham.
Spesialenheten mente at etterforskingen ikke i tilstrekkelig grad hadde klarlagt hvorvidt det forelå en særlig faresituasjon og at det ikke hadde vært tid til å varsle B. Imidlertid måtte politibetjent Gs vurderinger bli å bedømme ut fra hennes egen oppfatning av situasjonen.
B hadde anført at han hadde fått skadet tennene som følge av politiets opptreden. Etterforskingen hadde ikke i tilstrekkelig grad kunnet avklare årsaken til tannskaden.
Saken ble henlagt for politibetjent G etter bevisets stilling. For politibetjent H ble saken henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.