Sak 587/14-123 – 10.03.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN OG ULOVLIG RANSAKING
A anmeldte to polititjenestepersoner for ulovlig å ha tatt seg inn i leiligheten hans, samt for å ha opptrådt på en nedverdigende og aggressiv måte. Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. To tjenestepersoner ble gitt status som mistenkt. En av tjenestemennene ble avhørt. Spesialenheten innhentet politiets oppdragslogg for hendelsen. Politipatruljen fikk i oppdrag å kjøre til et leilighetsbygg fordi det var utløst en mobil voldsalarm tilhørende en person som bodde i bygget. Da tjenestemennene kom på stedet hadde de ikke informasjon om hvor i bygget voldsalarmen var utløst eller i hvilken leilighet innehaver av voldsalarmen bodde. Tjenestepersonene startet derfor med å banke på den første døren i bygget. Denne viste seg å tilhøre A.A ble svært ute av seg da tjenestemennene banket på døren. Han ville ikke snakke med politiet, nektet å slippe dem inn og opplyste at det kun var ham i leiligheten. A forsøkte å smelle døren igjen, men ble stoppet ved at en av tjenestemennene satt en fot i døren. A opplevde tjenestemennene som så skremmende at han fikk et akutt og kraftig angstanfall. A mente at tjenestemennene hadde skreket til ham.Etter kort tid ble tjenestemennene oppringt fra politiets operasjonssentral med opplysning om at vedkommende som hadde alarmen var funnet og at oppdraget var å anse som avsluttet. På dette tidspunkt hadde tjenestemennene gått ut fra A`s leilighet. De ønsket å informere A om at oppdraget var avsluttet og gikk derfor på ny inn i A`s leilighet uten å ringe på. Saken ble vurdert opp mot straffeloven § 116 om ulovlig ransaking og § 325 om grov uforstand i tjenesten. Politiet plikter etter politilovens § 2 å yte borgerne hjelp i faresituasjoner.
Tjenestemennene forklarte at de vurderte at As reaksjon ga tilstrekkelige objektive holdepunkter for skjellig grunn til mistanke om at personen som hadde utløst voldsalarmen var i leiligheten. De gikk derfor inn og så etter vedkommende. Spesialenheten fant ikke tjenestemennenes vurderinger knyttet til mistankegrunnlaget åpenbart så mangelfulle at det var grunnlag for straffansvar. At de gikk inn i leiligheten for å opplyse A om at oppdraget av avsluttet og at de ville reise, ga heller ikke grunnlag for straffansvar.
Det ble videre vist til at politiet skal opptre med ro og beherskelse, at det ikke er tillatt med sårende eller upassende utrykk, at tjenestemenn ikke skal la seg provosere og at politiet skal opptre høflig mot enhver, jf. politiinstruksen § 5-2.Kommunikasjonen i leiligheten syntes å være preget av tjenestemennenes bekymring knyttet til voldsalarmen, sammenholdt med en sykdomsutløst reaksjon fra A. Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
A påklaget henleggelsen til Riksadvokaten, som opprettholdt denne.