ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN
A anmeldte politibetjent B for brudd på taushetsplikten. A ble i 1998 domfelt for utuktig handling mot en mindreårig jente. Frem til sommeren 2013 arbeidet A ved X barnehage hvor hans samboer var daglig leder. A hadde politiattest som ga ham tillatelse til å arbeide i frivillig organisasjon. A og samboeren trodde attesten også var gyldig for As arbeid i barnehagen. A ble i 2013 informert om at han ikke kunne arbeide i barnehagen. Foreldrene ble innkalt til orienteringsmøte. A mente politibetjent B ringte flere av foreldrene og uttalte at de måtte ta barna ut av barnehagen fordi det skjedde noe farlig der. Bs opptreden medførte hysteri blant foreldrene og personforfølgelse av A.
Spesialenheten innhentet kopi av politiets dokumenter. Fra Kripos ble det innhentet oversikt over As bruk av flere politiregistre. Det ble opptatt flere vitneavhør og B ble avhørt som mistenkt.
B hadde vært på besøk i barnehagen sammen med politibetjent X, og X fortalte B i ettertid at han hadde gjenkjent A. B, som var misfornøyd med flere forhold i barnehagen, valgte å ta ut sitt barn fra barnehagen. Hun rådførte seg med sin overordnede om hvordan hun skulle opptre ovenfor barnehagen som privatperson. B fikk flere henvendelser fra andre foreldre om hvorfor hun hadde tatt sitt barn ut av barnehagen, men oppga ikke årsaken. A opplyste selv sin samboer om sin tidligere domfellelse og at han ikke kunne arbeide i barnehagen. I etterkant engasjerte B seg i saken som privatperson/forelder.
Det var ikke holdepunkter for at B hadde gitt taushetsbelagt informasjon til personer utenfor politiet. Det kunne ikke legges til grunn annet enn at politibetjent Bs opplysninger til andre foreldre om saken var basert på redegjørelse som As samboer hadde gitt, og ikke opplysninger som B hadde fått gjennom sitt arbeid i politiet.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Saken er påklaget til Riksadvokaten.