ETTERFORSKING AV TRAFIKKUHELL
Politidistrikt:
Finnmark politidistrikt
Anmeldelsen:
Politidistriktet oversendte sak til Spesialenheten etter at politiets uniformerte tjenestebil under utrykning kolliderte med en sivil bil.
Riksadvokaten ga Spesialenheten kompetanse til også å etterforske og påtaleavgjøre saken mot føreren av den sivile bilen, jf. påtaleinstruksen § 34-9 annet ledd til.
Spesialenhetens etterforsking:
Begge førerne er avhørt som mistenkt. Det er opptatt forklaring fra to vitner. Dokumenter fra politidistriktet med illustrasjoner og nedtegninger fra ulykkesstedet er innhentet.
Rettslig grunnlag:
Vegtrafikkloven § 31, jf. § 3.
Spesialenhetens vurdering:
Etter vegtrafikkloven § 11, jf. trafikkreglene § 2 nr. 4, kan fører av utrykningskjøretøy fravike vegtrafikkloven §§ 4, 5, 6, 7, 8 og 9. Dette innebærer blant annet at politiet under utrykning kan ha høyere hastighet enn fastsatte fartsgrenser. Vegtrafikkloven § 3 gjelder også for utrykningskjøring.
Politibetjent A hadde forklart at han kjørte i utrykning for å finne en mulig promillekjører. Beslutning om å kjøre i utrykning var gitt av operasjonsleder. A hadde godkjenning for å kunne kjøre i utrykning. Det var ikke tvilsomt at politibetjent A kjørte lovlig utrykning og at han med dette blant annet kunne holde høyere hastighet enn skiltet. Spørsmålet i saken var om han under utrykningskjøringen var tilstrekkelig aktpågivende og varsom, slik vegtrafikkloven § 3 foreskriver.
Av trafikkreglene § 10 følger at førere skal gi fri veg for utrykningskjøretøy når utrykningskjøringen er varslet med blått blinkende lys. Videre følger det av kravet til aktsomhet i vegtrafikkloven § 3 at førere skal følge med på trafikk som kommer bakfra.
Partene ga ulike forklaringer om sentrale temaer i aktsomhetsvurderingene. B forklarte forklart at han ga signal om at han skulle svinge til venstre, og at han til tross for å ha sett i speilene, ikke observerte politibilen. Politibetjent A forklarte at han kjørte noe fortere enn skiltet fartsgrense, at han benyttet blålys, la seg ut i midten av vegen og ga tegn med lyshorn. Han oppfattet Bs nedbremsing som at B hadde sett politibilen. A så ikke at B blinket til venstre.
Politibetjent Xs forklaring støttet politibetjent As forklaring mens Ys forklaring støttet Bs forklaring.
Etterforskingen kunne ikke i tilstrekkelig grad klarlegge hendelsesforløpet. Det var både for politibetjent A og for B tvil om de objektive og subjektive straffbarhetsvilkårene var oppfylt.
Vedtak:
Saken er henlagt etter bevisets stilling.