PÅSTAND OM UAKTSOM KJØRING
Politidistrikt:
Vest politidistrikt
Anmeldelsen:
Politidistriktet varslet Spesialenheten om at en sivil bil fra utrykningspolitiet (ført av tjenesteperson B) hadde stanset en bil for deretter å ha blitt påkjørt av en annen bil (ført av A). Det oppsto materielle skader på begge bilene. Ingen personer var skadet. I etterkant anmeldte A tjenesteperson B for uaktsom kjøring for å ha opptrådt aggressivt mot henne.
Rettslig grunnlag:
Vegtrafikkloven § 31, første ledd, jf. § 3
Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil
Spesialenhetens vurdering:
B tjenestegjorde i UP og kjørte «videobil», der tjenesteoppdraget er å stanse førere som bryter trafikkreglene. Det var ikke tvilsomt at B kunne kjøre i utrykning for å forfølge og stanse A og X, som «kappkjørte» og holdt høyere hastighet enn tillatt. Spesialenheten la i tråd med Bs egen forklaring til grunn at han ikke hadde til hensikt å benytte tjenestebilen som en fysisk blokkering.
Også politiet er under tjenesteutøvelsen bundet av aktsomhetsregelen i vegtrafikkloven § 3. Spørsmålet i saken var derfor om tjenesteperson B hadde overtrådt vegtrafikkloven § 3 da han forsøkte å stanse A.
Spesialenheten mente opptakene ga et inntrykk av hendelsen, men at de ikke var tilstrekkelige for å kunne bevise hva som skjedde. Opptaket som passasjeren i As bil tok var svært kort, og man kan ikke se selve kollisjonen. Heller ikke opptaket fra videobilen viste selve påkjørselen. Opptakene etterlot likevel inntrykk av at det gikk kort tid fra A var på siden av Golf-en som X førte, til sammenstøtet med B skjedde. Det kunne stille spørsmål ved om B hadde, og skulle ha valgt, et mindre risikofylt handlingsalternativ. Samtidig viste opptaket at bilen hadde blålys og at A og passasjeren forstod at det var politiet.
Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at tjenesteperson B hadde overtrådt vegtrafikkloven § 3. Bevissituasjonen var ikke slik at Spesialenheten var overbevist om straffeskyld og at dette kunne bevises i retten. Spesialenheten kunne ikke se bort i fraBs forklaring om at han oppfattet at A hadde forstått at han var politiet, at hun forstod at han ønsket å stanse også henne, samt at han oppfattet at A hadde anledning til å stanse. Også X forklarte at han oppfattet situasjonen slik at A burde ha forstått Bs hensikt. For øvrig følger det av vegtrafikkloven § 10 at fører av kjøretøy straks skal stanse for kontroll når det kreves av politiet. Det falt utenfor Spesialenhetens mandat i saken å vurdere As opptreden. Spesialenheten bemerket likevel at også A kappkjørte med X og hun holdt høyere hastighet enn tillatt. At politiet ønsket å stanse begge, burde ikke overraske henne.
Etterforskingen hadde ikke i tilstrekkelig grad kunnet klarlegge hendelsen og partenes opptreden, og det var tvil om de objektive og subjektive straffbarhetsvilkårene var oppfylt. Saken ble derfor henlagt på grunn av bevisets stilling.
Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at Bs opptreden overfor A var straffbar. Det ble vist til Bs redegjørelse og Xs forklaring, sammenholdt med vilkårene for straff i straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.
Vedtak:
Saken er henlagt på grunn av bevisets stilling.