Sak 630/13-123 – 20.02.2014

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING
A anmeldte polititjenestepersoner i et politidistrikt for ulovlig ransaking.A forklarte at han informerte polititjenestepersonene og ambulansepersonellet om at familiemedlemmet (B) ikke befant seg hos A. Til tross for dette hadde lederen for politipatruljen uttalt: ”vi skal inn”, hvorpå A hadde svart: ”Dere har ikke lov til det.” I følge A gikk 3-4 polititjenestepersoner og 2 personer fra ambulansen inn i alle rom i boligen og åpnet alle skap.
På spørsmål om det ble noen konfrontasjon mellom A og polititjenestepersonene, svarte A at det ikke ble det, men at han tenkte at han ville inngi anmeldelse senere. Han var sint ”inni seg”, men rolig utad.
Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Videre ble oppdragsloggen for den aktuelle hendelsen innhentet, samt opplysninger fra folkeregisteret.
I oppdragsloggen for det aktuelle tidspunkt var følgende nedtegnet: ”Skal på tvungen helsevern. Vil nok prøve å stikke av. Psyk.Amb. er på stedet, tlf… Skal til sykehus. Foreldre er på stedet. Ta kontakt med amb. For avtale.”
Det følger av politiloven § 2 nr. 5 at politiet på anmodning skal yte andre offentlige myndigheter bistand når dette følger av lov eller sedvane.
Spesialenheten mente at ut fra notoritetshensyn kunne politiet med fordel ha nedtegnet i oppdragsloggen at huset til foreldrene til B ble gjennomsøkt, og begrunnelsen for dette. Det var nærliggende å anta at politiet på bakgrunn av opplysningen fra helsevesenet om at B nok ville ”prøve å stikke av”, lette gjennom boligen etter B sammen med helsepersonalet.
Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at ansatte i politidistriktet hadde handlet på et vis som kunne føre til straffansvar.
Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.