ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE OG TJENESTEFEIL
Politidistrikt:
Vest politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte to polititjenestepersoner for ulovlig maktbruk mot ham.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil
Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse
Spesialenhetens vurdering:
Det var ikke tvilsomt at tjenesteperson B anvendte makt mot A. Det var ikke holdepunkter for at tjenesteperson C brukte makt mot ham.
Politiets kontakt med A hadde sitt utgangspunkt i en sivil tvist mellom A og en nabo, og politiet ønsket å snakke med A om dette. A og tjenestepersonene traff hverandre på nytt kort tid etter at de hadde snakket sammen på As bopel. A kom da kjørende i bil. Under samtalen spurte tjenesteperson B A om han hadde førerkortet med, og fikk til svar at han ikke hadde det med seg. B hadde også observert at A kom kjørende uten lys på bilen. Før B rakk å konferere med tjenesteperson C om A skulle ilegges gebyr, begynte A å kjøre. Med bakgrunn i partenes forklaringer la Spesialenheten til grunn at A forsto at B påla ham å stanse, men at han likevel valgte å kjøre til et servicesenter ca. 200 meter unna. B hørte ikke at A rope at han måtte på toalettet, mens C hørte dette. Begge tjenestepersonene oppfattet at A forsøkte å stikke fra dem og de lurte på hvorfor. Med bakgrunn i As opptreden, mente Spesialenheten det var forståelig at tjenestepersonene kjørte etter A for å høre hvorfor han kjørte fra stedet.
Det videre hendelsesforløpet var av A og tjenestepersonene beskrevet ulikt. Spesialenheten la til grunn at tjenesteperson C møtte A ved hushjørnet på servicesenteret og at de deretter gikk ved siden av hverandre mens de diskuterte/snakket om hvorfor A hadde reist fra stedet. Tjenesteperson B kom bort til dem etter kort tid, og deretter anvendte B makt mot A, og det endte med at A ble lagt i bakken og påsatt håndjern.
Spesialenheten mente det ikke var grunn til å frykte at A ville stikke av/flykte fra tjenestepersonene. Grunnvilkåret for å bruke håndjern var ikke oppfylt. Den etterfølgende maktbruken mot A ved å legge ham i bakken og sette på ham håndjern, var heller ikke nødvendig og forholdsmessig.
Avgjørelsen av om makt skal anvendes må i stor grad bero på skjønnsmessige vurderinger tatt av den enkelte tjenesteperson. Selv om B skal bedømmes ut fra hvordan han selv oppfattet situasjonen, jf. straffeloven § 25, var det Spesialenhetens oppfatning at han skulle ha brukt mer tid på å få oversikt over situasjonen og å snakke med A. Hans kollega C var allerede i dialog med A, og B kunne ha forsøkt å forklare A at de ikke ønsket at han skulle kjøre videre før de hadde gjennomført en samtale eller et avhør, og at alternativet ville være å sette på ham håndjern og innbringe ham til politistasjonen.
Bs valg om å legge A i bakken og sette på ham håndjern var etter Spesialenhetens vurdering klart kritikkverdig. Straff vil som reaksjon på kritikkverdig og uakseptabel tjenstlig adferd bare bli anvendt når det foreligger et kvalifisert avvik fra normen som gjelder for politiets oppgaveutføring på det området som er under vurdering. Høyesterett har påpekt at det generelt, også utenfor pågripelsestilfellene, er behov for «romslighet» i vurderingen av politiets tjenesteutøvelse, jf. Rt. 1995 side 661 og Rt. 2003 s. 948.
Spesialenheten kom til at Bs tjenesteutførelse var klanderverdig, men ikke straffbar. Saken ble for ham henlagt etter bevisets stilling.
Når det gjaldt tjenesteperson Cs tjenesteutførelse var det ikke opplysninger som ga holdepunkter for at hun hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. For C ble saken henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Vedtak:
Saken er henlagt etter bevisets stilling for tjenesteperson B og som intet straffbart forhold anses bevist for tjenesteperson C.