ANMELDELSE FOR MANGELFULLT TILSYN I ARRESTEN OG FOR Å HA UNNLATT Å TILKALLE LEGE
A anmeldte tjenestemenn for manglende oppfølgning i arresten ved at han ikke fikk nødvendig legetilsyn. A var innsatt i arresten etter politiloven § 9. Han hadde kort tid forut for innsettelsen blitt anholdt av politiet. A opplyste at han i løpet av et ca. fem timer langt opphold på celle gjentatte ganger ga vakthavende beskjed om at han hadde smerter i armen og at armen hadde hovnet opp. Han ble likevel ikke fremstilt for legevakten før ved løslatelsen søndag morgen. Legeerklæringen viste at A hadde brudd i overarmsbenet.
Spesialenheten opptok utdypende avhør av A. Arrestforvarer B og operasjonsleder C ble avhørt som mistenkt. Spesialenheten innhentet politiets arrestlogg og oppdragslogg, samt logg som viste samtlige inspeksjoner og anrop fra cellen som A satt på. Videre ble bildeopptak fra inkvireringsrom, cellegang og cellen innhentet.
Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten og straffeloven § 324 om brudd på tjenesteplikt.
Politiet kan innbringe og sette i arrest enhver som på grunn av beruselse forårsaket av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler forstyrrer den offentlige ro og orden, jf. politiloven § 9. Det var ikke grunn til å betvile at vilkårene for å sette A i arrest var til stede.
Arrestinstruksen regulerer tilsyn med arrestanter i arresten. Videre var det innhentet lokal arrestinstruks. Spesialenheten la til grunn at operasjonsleder var til stede i arresten og observerte A. A ga ikke på noe tidspunkt før innsettelsen på cellen uttrykk for at han hadde smerter i armen.
A var beruset og skulle etter gjeldende regler ha tilsyn hver halve time. Arrestforvarer B opplyste at han ikke gjennomførte tilsyn hver halvtime, men at han rent faktisk hadde oversikt over A via callinganlegget og ved overvåkning på monitor. B oppfattet ikke at det var fare for As liv og helse, og registrerte ikke at B hadde smerter. Han oppfattet at As opplysninger om smerter i armen var et påskudd for å slippe ut av arresten.
Spesialenheten mente manglende tilsyn av A på cellen var kritikkverdig, men at hans opptreden og unnlatelse ikke nådde opp til terskelen for straffansvar. Det var videre ikke bevismessig grunnlag for at operasjonsleder C hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.
Saken ble ansett egnet for administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd knyttet til å gå igjennom rutinene for inspeksjoner av berusede personer, herunder om det i situasjoner med stort belegg i arresten er mulig å utføre oppgaver som operatør samtidig som man ivaretar plikten til inspeksjoner.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
A påklaget avgjørelsen. Riksadvokaten opprettholdt henleggelsen.