ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN
A anmeldte en polititjenesteperson B for brudd på taushetsplikten. A hadde blitt anmeldt for voldtekt og A var på politistasjonen fordi han hadde behov for å snakke med noen. C var til stede samtidig med A i vakten. C skulle anmelde et båttyveri. Mens A ventet på å få snakke med noen, hørte han B omtale A som ”voldtektsmannen” da B snakket med kollega D. A mente at dette ble sagt slik at C hørte det, og at dette representerte brudd på taushetsplikten.
Spesialenheten åpnet etterforsking, og avhørte B med status som mistenkt. C og D ble avhørt som vitner.
D husket ikke dagen i det hele tatt. B benektet at han noen gang ville si noe slikt som han var anmeldt for. C husket episoden der han skulle anmelde båttyveriet. Han husket også at en ung mann kom inn i vakta og snakket med politiet også. C kunne imidlertid ikke huske at han hadde hørt ordet ”voldtektsmann” eller noe annet kompromitterende om A.
Spesialenheten fant det ikke bevist at B hadde brutt sin taushetsplikt, og saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Saken ble påklaget til Riksadvokaten. Klagen har ikke ført frem.