Sak 64/14 – 02.04.2014

ANMELDELSE FOR Å HA BRUKKET ARM
A anmeldte politiet for fire måneder tidligere å ha brukket armen hennes. I følge A hadde hun vært på karaokebar og gått litt rundt i byen før hun havnet utenfor byens legevakt. Der kom en patrulje bort til henne og viste henne vekk. Hun hadde vært ufin i språkbruken og spyttet etter politiet, og hadde senere fått et forelegg for dette. Hun satte seg på bakken, og da politiet skulle hjelpe henne opp, hadde det sagt ”knekk” i armen. Hun ble tatt med til legevakten, og fikk da opplyst at armen var brukket. I følge A hadde hun i etterkant fått regninger på 10 000 kroner på grunn av armbruddet. Hun hadde ikke betalt disse, da hun mente politiet burde gjøre det. Kopi av regningene fulgte vedlagt.
Spesialenhetens undersøkelser viste at A ikke var omhandlet i straffesaker eller oppdragslogger i det aktuelle politidistrikt. Hun var imidlertid omhandlet i nabodistriktet, hvor hun på grunn av hendelser den aktuelle dagen var blitt ilagt forelegg for bruk av narkotika og forulemping av offentlig tjenesteperson. Spesialenheten innhentet straffesakene. Det fremgikk at en politipatrulje hadde vært i kontakt med A i forbindelse med at hun var blitt kastet ut fra en bolig. A hadde vært ruset, sint og lite samarbeidsvillig. Politiet var i kontakt med institusjonen hvor hun bodde og fikk opplyst at A hadde forlatt institusjonen flere ganger tidligere og at hun pleide å ringe politiet når hun ville tilbake. A ble av polititjenestepersonene vurdert til å kunne ta vare på seg selv, og de ønsket ikke å kjøre henne tilbake. A hadde da blitt sint.
Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at polititjenestepersonene hadde brukket As arm. Det var heller ikke godtgjort at hun hadde brukket armen. Noen av de fremlagte kvitteringene stammet fra konsultasjoner forut for den påståtte hendelsen.
Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.