VEGTRAFIKKUHELL
Polititjenesteperson A og sivil person B kolliderte med bil i forbindelse med at B skulle kjøre ut fra en langsgående parkeringslomme.
Riksadvokaten besluttet at Spesialenhetens etterforsking og påtaleavgjørelse også skulle omfatte B.
A og B ble avhørt som mistenkt. C og D ble avhørt som vitner. Spesialenheten innhentet kopi av politiets dokumenter.
B hadde parkert mot kjøreretningen og sto parkert bak en bil. Han forklarte at han svingte hjulene for å komme ut av parkeringsplassen, blinket og så til venstre for å se om det kom biler. Han så ingen bil. Akkurat da han kjørte, kolliderte han med A. B mente at A hadde holdt høyere hastighet enn tillatt.
Spesialenheten viste til at det ikke var tvilsomt at B hadde vikeplikt for A, og at han ikke overholdt vikeplikten. Spørsmålet var om han hadde handlet uaktsomt.
For straffansvar for overtredelse av vegtrafikkloven § 3 er det ikke krav om grov uaktsomhet. Simpel uaktsomhet er tilstrekkelig. En fører plikter å følge så godt med at han blir klar over forhold av betydning for den videre kjøringen. Dette gjelder uansett om den skadelidte eventuelt har opptrådt ulovlig. Dersom skadelidte har opptrådt ulovlig vil dette være et moment ved vurderingen av om adferden kan karakteriseres som ekstraordinær og upåregnelig. Den vil ikke automatisk regnes som upåregnelig. Spesialenheten fant ikke bevissmessig grunnlag for å hevde at A hadde kjørt på en så ekstraordinær og upåregnelig måte at B ikke hadde mulighet til å ta hensyn til A.
B ble ilagt forelegg for manglende overholdelse av vikeplikten. Det ble ikke funnet bevist at A ikke hadde opptrådt hensynsfullt, aktpågivende og varsomt. Saken ble for A henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
B vedtok forelegget.