Sak 643/14-123 – 18.12.2014

TRAFIKKULYKKE
Politibetjent A, som var fører av politiets kjøretøy, og B, som var fører av sivil bil, kolliderte i forbindelse med at politibetjent A svingte til venstre og krysset midtlinjen for å snu bilen 180 grader. Det oppsto materielle skader på begge bilene.
Politibetjent A og B ble begge avhørt som mistenkt. Politibetjent C, som var passasjer i tjenestebilen, ble avhørt som vitne. Kopi av politiets dokumenter ble innhentet.
Patruljen skulle kjøre ei jente til en møteplass for å overlevere henne til barnevernet. Politibetjent C satt i baksetet sammen med jenta. Det var mørkt, men vegbanen var opplyst. Det var skiltet 50 km/t på stedet. De oppdaget at de hadde kjørt forbi møtestedet, og politibetjent A forklarte at han hadde planer om å snu bilen ved å kjøre rundt midtrabatten der en avkjøringsvei kom ned på veien han kjørte. En bil kom bakfra, og de kjørte inn i hverandre hjul mot hjul. Den andre bilen skled av veien på venstre side.
Saken ble for politibetjent A vurdert etter vegtrafikkloven § 3 første ledd, jf. trafikkreglene § 11 nr. For B ble saken vurdert i forhold til vegtrafikkloven § 3 første ledd, jf. trafikkreglene § 12.
På bakgrunn av sakens opplysning fant Spesialenheten det bevist utover enhver rimelig tvil at politibetjent A ikke hadde hatt tilstrekkelig oversikt over trafikken bak seg da han begynte å svinge tjenestebilen til venstre for å snu. På det aktuelle stedet var det en lengre fri strekning bakover og selv kjørte han i 30 km/t. Det ble vektlagt As forklaring sammenholdt med Bs forklaring, og objektive funn på bilene. Det var intet som tydet på at B hadde holdt en for høy hastighet eller foretatt annen upåregnelig trafikal adferd som hadde påvirket hendelsesforløpet. Politibetjent A anførte at han hadde anledning til å snu i krysset selv om det var skiltet innkjøring forbudt, fordi det var til vesentlig lette i tjenesten. Spesialenheten kunne ikke se at vilkåret “nødvendig eller til vesentlig lette i tjenesten”, jf. vegtrafikkloven § 11, var oppfylt. Det ble vektlagt at det var tale om et alminnelig transportoppdrag hvor patruljen ønsket å snu fordi de hadde kjørt for langt.
Politibetjent A ble ilagt forelegg. Han vedtok forelegget.
For B ble saken henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.