UTFORKJØRING MED MATERIELL SKADE
Politidistrikt:
Sør-Øst politidistrikt (hendelse) og Politihøgskolen/Trøndelag politidistrikt/Vest politidistrikt (parter)
Anmeldelsen:
En politihøgskolestudent (A) øvde på utrykningskjøring på E18 med politibetjent B som instruktør. I enden av en avkjøringsfelt på motorvegen holdt de for høy hastighet, og kjørte ut i grøften. Ferden fortsatte videre inn i et vikepliktskilt og en parkert bil, før de stanset i en rundkjøring.
En lokal patrulje kom til stedet og gjorde enkelte undersøkelser, før saken deretter ble sendt til Spesialenheten.
Rettslig grunnlag:
Vegtrafikkloven § 3 første ledd, jf. § 31 første ledd
Spesialenhetens vurdering:
Vegtrafikkloven § 3 er en grunnregel og en aktsomhetsnorm som gjelder for alle førere, også av utrykningskjøretøy. De objektive vilkårene for straff var utvilsomt oppfylt siden det hadde skjedd en utforkjøring og oppstått materielle skader.
Det var på det rene at B i forkant av utforkjøringen hadde instruert A til å foreta to forbikjøringer før hun skulle ta av på avkjøringen. A gjorde dette, men klarte ikke å bremse tilstrekkelig i retardasjonsfeltet. Spesialenheten mente hun ikke hadde opptrådt uaktsomt fordi hun “bare” hadde gjort som hun fikk beskjed om. Hun kunne imidlertid ha valgt å avbryte avkjøringen på grunn av for høy hastighet, men dette var ikke straffbart.I følge Bs forklaring kunne hun også ha tatt svingen på en annen måte og unngått utforkjøringen.
I henhold til både vegtrafikkloven og utrykningsforskriften skal ledsageren bedømmes som fører og strafferettslig sett likestilles med den som faktisk var sjåfør.
Spesialenheten mente at det ikke var bevismessig grunnlag for at B (som instruktør) ikke hadde opptrådte tilstrekkelig aktpågivende og varsomt da han instruerte A om å kjøre forbi flere biler før de skulle ta av E18. Øvelse på utrykningskjøring innebærer en større/høyere risiko enn alminnelig kjøring, og man har hjemmel til å bryte flere av trafikkreglene for å komme hurtigst mulig frem. Bruken av staff må naturlig nok tilpasses dette, og det skal mer til for at vegtrafikkloven § 3 er overtrådt i slike tilfelle, jf. Høyesteretts praksis. Spesialenheten mente likevel at B hadde opptrådt kritikkverdig ved å pålegge A å kjøre “raskere” enn hun hadde ferdighet til.
Vedtak:
Sakene mot A og B er henlagt etter bevisets stilling.