FORELEGG FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT
A anmeldte politibetjent B for brudd på taushetsplikten ved å ha gitt opplysninger til As stefar (X) i forbindelse med at B skulle forkynne en begjæring om tvangssalg overfor A.
Politibetjent B ble avhørt som mistenkt. X ble avhørt som vitne.
B forklarte at han skulle forkynne en begjæring om tvangssalg til A. B hadde problemer med å få kontakt med A, og ringte X for å få As telefonnummer. X stilte flere kontrollspørsmål, og ved en forsnakkelse fortalte B hva saken gjaldt. B oppga at saken gjaldt forkynning av begjæring om tvangssalg, beløpets størrelse og alder på kravet.
B erkjente og beklaget overfor A at han hadde gitt X disse opplysningene. Han erkjente straffeskyld for brudd på taushetsplikten.
Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 121 om brudd på taushetsplikten. Av forvaltningsloven § 13, jf. politiloven § 24 fremgår enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med eller i arbeidet får vite om noens personlige forhold.
Spesialenheten fant det ikke tvilsomt at opplysningene var taushetsbelagte. Politibetjent B forklarte at han hadde gikk informasjonen ved en forsnakkelse. Spørsmålet var derfor om B hadde opptrådt grovt uaktsomt.
Spesialenheten mente at det må forventes at en tjenestemann i kontakt med publikum ikke lar seg påvirke eller lede til å besvare spørsmål som innebærer at taushetsplikten blir brutt. Politibetjent B kunne ha latt være å besvare de spørsmål X stilte om A.
B ble ilagt forelegg. Han har vedtatt forelegget.