ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT
A anmeldte lensmann B for grov uforstand i tjenesten i forbindelse med hans opptreden i avhør og for å ha gitt taushetsbelagte opplysninger om henne til en adjutant i sivilforsvaret.
Spesialenheten opptok forklaring fra A og adjutant C ble avhørt som vitne. Videre ble politiets sak mot A innhentet.
Gjennomgang av avhørsprotokoll viste at A var foreholdt sine rettigheter iht. straffeprosessloven og at hun ikke hadde vært villig til å forklare seg uten advokat.
Sivilforsvarsadjutant C bekreftet til Spesialenheten at han spurt lensmann B om B kjente til mistanken om at A vanket i et narkotikamiljø. Dette hadde B bekreftet. B hadde også etter spørsmål fra C uttalt at han var noe usikker på om A var egnet som mannskap i Sivilforsvaret.
Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at lensmann B hadde opptrådt på et vis som kunne føre til straffansvar i forbindelse med avhøret av A.
Det er ikke tvilsomt at det å bekrefte at en person er del av et rusmiljø er å anse som personlig forhold som omfattes av taushetsplikten, jf. straffeloven § 121, jf. politiregisterloven § 23 første ledd nr. 1. Spesialenheten fant det imidlertid ikke bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene for straffansvar var oppfylt. Det ble vist til politiregisterloven § 30.
Saken ble i forhold til straffeloven § 325 første ledd nr.1 henlagt som intet straffbart forhold anses bevist, og i forhold til straffeloven § 121, etter bevisets stilling.