ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT
Politidistrikt:
Vest politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte politibetjent B for å ha brutt sin lovpålagte taushetsplikt overfor hans tidligere kjæreste C. B og C hadde snakket samme på et utested. A tok ikke del i samtalen, men på bakgrunn av uttalelse fra C forsto han det slik at politibetjent B hadde uttalt at A var en person hun burde holde seg unna, da han «ikke var helt god». Det hadde også samme dag vært et oppslag i Bergensavisen, og C fortalte til ham at B hadde bekreftet at det var han som var omhandlet i avisreportasjen.
Spesialenhetens etterforsking:
Det er opptatt forklaring fra anmelder og vitne.
Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt
Spesialenhetens vurdering:
Etter å ha gjennomgått etterforskingsmaterialet var det etter Spesialenhetens vurdering ikke bevismessig grunnlag for at politibetjent B har gitt taushetsbelagte opplysninger om A til C.
A hadde bygget sin anmeldelse om brudd på taushetsplikt på hva som ifølge ham ble referert til ham fra en samtale mellom C og B. Han var ikke selv til stede under samtalen. C hadde avvist at B ga opplysninger til henne som innebar brudd på taushetsplikt. Hun hadde videre avvist at hun ga opplysninger fra samtalen videre til A som kunne indikere at B overfor henne hadde brutt taushetsplikten.
Spesialenheten fant at mistanken med dette var tilbakevist i en slik grad at opplysningene i saken med styrke talte mot at det er utført en handling som innebar straffansvar.
Vedtak:
Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.