ETTERFORSKING FOR FORSØK Å PÅVIRKE TJENESTEHANLING, BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT OG SØK UTEN TJENESTEMESSIG BEHOV
Politidistrikt:
Finnmark politidistrikt
Anmeldelsen:
Finnmark politidistrikt oversendte sak hvor det var mistanke om at politibetjent A hadde forsøkt å påvirke en kollega i tjenesteutøvelsen og at han hadde brutt taushetsplikten.
Spesialenhetens etterforsking:
Det er opptatt forklaring fra politibetjent A og vitner.
Kripos har bistått med innhenting av søkehistorikk.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (1902) § 128, om trusler for å påvirke tjenestehandling
Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt
Straffeloven (1902) § 209, om brudd på taushetsplikt
Spesialenhetens vurdering:
Etterforskingen hadde ikke kunnet avdekke om politibetjent A var den tjenestemannen som C og D hadde opplyst at de hadde fått opplysninger fra politiregisteret fra. Et eventuelt straffeansvar etter straffeloven § 209 ville i dag uansett være foreldet, jf. straffeloven § 86 første ledd, jf. § 85.
Etterforskingen kunne ikke avdekke om politibetjent A hadde ringt til politibetjent Y og hva A eventuelt hadde uttalt. Overtredelse av straffeloven § 128 foreldes etter to år. Et eventuelt straffeansvar etter straffeloven § 128 ville i dag være foreldet, jf. straffeloven § 66 første ledd, jf. § 67.
En gjennomgang av As søkehistorikk viste at han har søkt på/åpnet saker og dokumenter som omhandler X en rekke ganger. X har barn med As datter. A opplyste at sakene som gjelder X er skjermet i BL, men at det er tilgang via Indicia. A har opplyst at han ikke har arbeidet med sakene mot X, man at han gjennom sin stilling må være oppdatert.
Spesialenheten fant under sterk tvil det ikke bevist utover rimelig tvil at A kunne ilegges straffansvar. Med bakgrunn i As stilling var det under tvil vanskelig å bevise utover rimelig tvil at søkene innebar overtredelse av straffeloven § 324.
Vedtak:
Saken er henlagt delvis som foreldet og delvis etter bevisets stilling.
Administrativ avgjørelse:
Saken er oversendt politimesteren for administrativ oppfølging, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd. Politibetjent A hadde til Spesialenheten opplyst at han ikke var kjent med hvilke instrukser/retningslinjer som gjelder ved bruk av politiets registre og at han ikke har kjennskap til politiregisterlovens bestemmelser på området. Det var for Spesialenheten uforståelig og uholdbart at en polititjenesteperson, som har tilgang til og anvender registrene i sitt virke, har så lav kunnskap om regelverket som gjelder ved bruk av politiets registre.