ANMEDLELSE FOR ULOVLIG RANSAKING
A anmeldte polititjenesteperson B for ulovlig ransaking av As bil i forbindelse med at A ble stanset og ilagt forelegg for ikke å ha brukt bilbelte. A opplyste i anmeldelsen at B sa at han skulle gå gjennom As bil. A motsatte seg ikke dette.
Spesialenheten var i kontakt med A. Han hadde ikke ytterligere kommentarer til anmeldelsen. B ble avhørt som mistenkt. Politidistriktet opplyste at hendelsen ikke var registrert i PO, men at B hadde opplyst at det ble foretatt en sikkerhetskontroll etter politiloven.
B forklarte at patruljen kjørte sivil UP-bil da de ble oppmerksom på en fører som kjørte uten bilbelte. Først da bilen stanset ble B oppmerksom på hvem som var fører av bilen. B hadde tidligere deltatt i pågripelse av A relatert til en narkotikasak, hvor A opptrådte ganske hissig. B var også kjent med at A var involvert i en annen hendelse der både slagvåpen og elektrosjokkvåpen ble benyttet. Med disse opplysningene som bakgrunn, ønsket B å foreta en sikkerhetsvisitasjon av bilen, og opplyste dette til A. B åpnet passasjerdøren, kikket i midtkonsollen, mellom setene og i baksetet. I ettertid så B at han kunne ha sørget for bedre notoritet, for eksempel ved å kontakte sambandssentralen for føring av visitasjonen i politiets oppdragslogg.
Spesialenheten viste til at politiet, ifølge politiloven § 7, kan gripe inn for blant annet å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet, og kan i slike tilfeller blant annet visitere person eller kjøretøy.
Spesialenheten fant ikke Bs vurderinger knyttet til grunnlaget for sikkerhetsvisitasjon etter politiloven så grunnløse at det kunne lede til straffansvar.
Saken ble henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.