Sak 699/13-123 – 07.05.2015

ANMELDELSE FOR INNBRUDD, TYVERI, BRUK AV HURTIGTEST OG UTILBØRLIG OPPTREDEN
A anmeldte tjenestemann B for innbrudd, tyveri, bruk av hurtigtest og utilbørlig opptreden. A viste til flere hendelser hvor B var involvert.
Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Politibetjent B ble avhørt som mistenkt. Det ble opptatt flere vitneavhør og innhentet kopi av politiet straffesaksdokumenter i flere saker og oppdragslogger som omhandlet A.
A mente B hadde begått taushetsbrudd i forbindelse med funn av lynlåspose på As arbeidsplass. Opplysninger om rushistorikk og testresultat er i utgangspunktet taushetsbelagte opplysninger, jf. straffeprosessloven § 61a. Det ble ikke funnet bevist at B hadde brutt taushetsplikten. Det ble vektlagt forklaring fra et vitne. Det anmeldte forholdet skulle ha skjedd for fem år siden. Et eventuelt straffansvar for overtredelse av straffeloven §§ 121, 324 og 325 ville i dag være foreldet jf. straffeloven § 66, jf. 67. Uavhengig av om det var A selv som ønsket å avgi urinprøve ved bruk av hurtigtest for å renvaske seg, eller om det var B som foreslo dette, kunne Spesialenheten ikke se at vilkårene for bruk av hurtigtest i straffeprosessloven § 157 var oppfylt.
Spesialenheten har i saken redegjort for regelverket ved bruk av hurtigtest. Spørsmålet om bruk av hurtigtest ble ikke forelagt påtalemyndigheten. På bakgrunn av korrespondanse internt i politidistriktet fremsto det for Spesialenheten at det ikke var tilstrekkelig tydelige rutiner i politidistriktet ved bruk av slik tester. Spesialenheten fant det således ikke bevist at B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.
Spesialenheten mente vilkårene for husransaking ikke var oppfylt. Det ble vist til at det å påtreffe en person som fremstår som ruset på annet enn alkohol, ikke i seg selv er tilstrekkelig til å berettige ransaking på bopel med hjemmel i “ferske spor”, jf. straffeprosessloven § 198 nr. 2. Rusen kan skyldes inntak som har funnet sted timer i forveien og på annet sted enn på bopel. Spesialenheten fant ikke beslutningen om ransaking så kvalifisert klanderverdig at straffeloven § 325 kom til anvendelse.
Det var ikke opplysninger i saken som ga grunnlag for å hevde at B hadde stjålet kr 20 000 fra A i forbindelse med ransaking av As bopel. Det ble vektlagt at A opplyste at det ikke var avlåst mellom etasjene. Personer som oppholdt seg i utleieenheten i første etasje hadde også tilgang til andre etasje.
Anførselen om forstyrrelse av privatlivets fred og trakassering, kunne ikke føre frem. Påtalemyndigheten hadde ved denne anledningen besluttet ransaking hos A. A nektet å slippe patruljen inn, og B knuste en rute for å kunne gjennomføre ransakingen.
Saken ble delvis henlagt som foreldet og delvis som intet straffbart forhold anses bevist.
A påklaget avgjørelsen. Riksadvokaten har opprettholdt henleggelsen.