ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN M.M.
A anmeldte polititjenestepersonene B og C for å ha oppsøkt henne gjentatte ganger for å se etter hennes sønn (D). Hun anmeldte også B for å ha brutt sin taushetsplikt. I følge A fortalte B henne at X og Y var pågrepet.
Spesialenheten avhørte A, samt innhentet kopi av politiets oppdragslogger for A og D. De var begge gjentatte ganger omtalt i loggen.
Spesialenheten viste til at politiet har anledning til å gå inn på privat grunn for blant annet å foreta pågripelse, ransaking, beslag og etterforske lovbrudd, jf. politiinstruksen § 8-7. Så lenge D fortsatte å utføre handlinger som medførte politiets innblanding, måtte A påregne å bli kontaktet av politiet.
Når det gjaldt anførselen om brudd på taushetsplikten fant Spesialenheten det ikke sannsynlig at B hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til As anmeldelse og sakens opplysning.
Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.