SAK OM UTRYKNINGSKJØRING I HØY HASTIGHET
Politidistrikt:
Vest politidistrikt
Anmeldelsen:
Politibetjent A drev trafikkovervåking på E39 sammen med politihøgskolestudent B. A var sjåfør. De kjørte en sivil patruljebil utstyrt med blålys, sirene, trip-trac fartsmåler og videokamera. Da de stod parkert i en sidelomme passerte en motorsyklist i høy hastighet. A startet forfølgelse, som pågikk i ca. 8 kilometer, blant annet gjennom flere tunneler. Motorsyklisten kjørte fra politiet. Høyeste registrerte hastighet under forfølgelsen var 211 km/t. Hastighetsmåling av motorsyklisten viste at han holdt en gjennomsnittsfart til på mer enn 175 km/t. I ettertid opplyste politihøgskolestudent B at han tidvis opplevde forfølgelsen som var skremmende. Vest politidistrikt valgte å orientere Spesialenheten om hendelsen.
Rettslig grunnlag:
Vegtrafikkloven § 31, jf. § 3
Spesialenhetens vurdering:
Etter vegtrafikkloven § 11, jf. trafikkreglene § 2 nr. 4, kan fører av utrykningskjøretøy fravike vegtrafikkloven §§ 4, 5, 6, 7, 8 og 9. Dette innebærer blant annet at politiet under utrykning kan ha høyere hastighet enn fastsatte fartsgrenser. Vegtrafikkloven § 3 om at enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade, og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret, gjelder også for utrykningskjøring. Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelsen er straffbar, jf. vegtrafikkloven § 31.
Hvordan aktsomhetsnormen i vegtrafikkloven § 3 skal forstås når den anvendes på politiets kjøretøy i en forfølgelsessituasjon, beror på en konkret vurdering der det også må foretas en avveiing mellom behovet for å få gjennomført tjenesteoppdraget og hensynet til trafikksikkerheten, jf. eksempelvis Rt-1994-1478 hvor Høyesterett uttalte: ”Hvor langt man i en situasjon skal lempe på de krav som gjelder for andre bilførere, må bero dels på hvor viktig det fremstiller seg å få stanset og eventuelt pågrepet den som forfølges, og dels på trafikksituasjonen og risikoen for at skade kan bli voldt. Det må foretas en avveining mellom behovet for at politiet skal kunne løse sine tjenesteoppdrag og hensynet til trafikksikkerheten.”
Det var Spesialenhetens vurdering at det var grunnlag for å innlede forfølgelse av motorsyklisten grunnet motorsyklistens kjøring i høy hastighet. Motorsyklisten holdt høy hastighet over en lengre strekning, slik at det var grunnlag for også å fortsette bilforfølgelsen. Opptaket viste at forfølgelsen skjedde uten at det oppstod trafikkfarlige situasjoner. Det var dagslys, god sikt, bar vei og forholdsvis lite trafikk. Deler av forfølgelsen skjedde i tunneler.
Det er på det rene at høy fart i trafikken årlig fører til dødsfall og alvorlige skader. En polititjenestemann som kjører betydelig over fartsgrensen vil også utgjøre en risiko. Til forskjell fra sivile bilister er UP-sjåfører trent i å kjøre i utrykning. Videre var tjenestebilen utstyrt med trip-track fartsmåler og videokamera. Denne formen for trafikkontroll fordrer at føreren av politibilen, innenfor det forsvarlige, følger etter trafikanten som holder for høy hastighet.
Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Spesialenheten har tidligere behandlet og etterforsket flere saker der sjåfør av tjenestebil/UP-bil har kjørt i hastighet over 200 km/t i forfølgelsessituasjon. Det er i disse sakene konkludert med at kjøringen ikke innebar overtredelse av vegtrafikkloven § 3. Herværende sak ble vurdert å i hovedsak gjelde samme vurderingstema.
Vedtak:
Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.
Administrativ avgjørelse:
Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 fjerde ledd, fordi saken ble ansett egnet for erfaringslæring, særlig sett hen til politihøgskolestudentens opplevelse av hendelsen.