PÅSTAND OM TRAKASSERING MM.
Politidistrikt:
Innlandet politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte ansatte i politiet for trakassering. A opplyste at politiet hadde gitt ham gjentatte besøksforbud og kom hjem til ham og kikket inn vinduene. Videre anmeldte han politiet for å ha «kalt ham opp», ved å si at han var «dum» og «alt mulig annet». Han kunne ikke konkretisere dette nærmere. A anmeldte også avdelingssjef B, for å ha kalt ham «pedofil» med henvisning til at «det sto på dataen», samt at B også sa at A var registrert med 15 dommer. Dette var ikke riktig. A innga videre anmeldelse mot politiførstebetjent C, for unødig maktbruk i forbindelse med en episode der han ble holdt på ventecelle på X lensmannskontor etter å ha blitt beskyldt for å ha slått en kvinne. Endelig anmeldte A politiet for å ha henlagt en sak uten etterforsking.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten
Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse
Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil
Spesialenhetens vurdering:
Spesialenheten viste til at politiet over flere år hadde etterforsket flere alvorlige anklager mot A, hvilket nødvendiggjorde kontakt, slik som avhør, forkynning av besøksforbud mm. Besøksforbudene ble, med ett unntak, ikke brakt inn for rettslig prøving. Ved en gjennomgang av politiets straffesaksdokumenter kunne Spesialenheten ikke se forhold som sannsynliggjorde at politiansatte hadde begått straffbare tjenestehandlinger i forbindelse med håndtering av besøksforbudene. Spesialenhetens undersøkelser viste at de anførte forhold knyttet til maktbruk og nedlatende språkbruk lå flere år tilbake i tid og var foreldet allerede da A innga anmeldelse til Spesialenheten. Det ble vist til at foreldelse er et moment av vekt ved vurderingen av om etterforsking skal iverksettes.
Vedtak:
Saken er henlagt uten etterforsking.