ANMELDELSE FOR URETTMESSIG TVANGSMIDDELBRUK
Politidistrikt:
Innlandet politidistrikt
Anmeldelsen:
A anmeldte politiet for tvangsmiddelbruk i forbindelse med at A ble stoppet på gaten og mistenkt for å ha brukt narkotika. Det ble anført at grunnlaget for pågripelsen syntes å ha vært at A fremsto nervøs og ikke ønsket å svare på spørsmål om narkotikabruk, samt en tegn- og symptomtest. Ifølge anmeldelsen opplyste ikke politiet hvordan testene ble utført. A samtykket ikke til å avlegge urinprøve og det ble av påtalemyndigheten derfor besluttet opprettholdelse av pågripelsen og ransaking av As bopel. Det ble også besluttet at A skulle avlegge blodprøve.
Spesialenhetens undersøkelser:
Det er opptatt forklaring fra anmelder. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.
Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten
Spesialenhetens vurdering:
Av politiets anmeldelse av A fremgikk at A fremsto som «særdeles sløv, flakkende i blikket og nervøs». Han unnvek øyekontakt og virket tidvis forvirret, og byttet flere ganger samtaleemne. Politiet opplyste i anmeldelsen at A har en tidligere historie med narkotika. På bakgrunn av politiets observasjoner ble det gjennomført en ”Tegn- og symptomtest” som styrket mistanken om at A kunne være ruspåvirket. Påtalejurist besluttet at A skulle avlegge urinprøve, noe han ikke samtykket til. Det ble deretter besluttet opprettholdelse av pågripelsen, ransaking av As bopel og kroppslig undersøkelse i form av blodprøve. Spesialenheten mente det kunne stilles spørsmål om mistanken om ruspåvirkning ga tilstrekkelig klare objektive og konkrete holdepunkter for at A oppbevarte narkotika på sin bopel, og om det derfor var hjemmel for beslutningen om husransaking.
Til tross for dette mente Spesialenheten at det ikke forelå rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble vist til at straffansvar etter straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1 krever at det er utvist en ”kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet”. Spesialenheten kunne ut fra opplysningene i anmeldelsen og de innhentede dokumentene ikke se at det var sannsynlig at tjenesten var utført på en måte som kan medføre straffeansvar.
Vedtak:
Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.