ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT OG GROV UFORSTAND I TJENESTEN
A sendte klage til politiet i forbindelse med at han og kameraten (B) hadde blitt stanset i bil. Det var B som kjørte bilen. B ble bedt om å vise vognkort og førerkort, mens A ble bedt om personalia. Videre ble A spurt om han hadde vært i kontakt med politiet tidligere. A hadde da opplyst at han hadde blitt stanset i fartskontroll og mistet førerkortet. A mente polititjenestepersonen (C) hadde brutt sin taushetsplikt fordi C hadde spurt A om hendelsen mens B hørte på. A opplyste til Spesialenheten at B var kjent med at A hadde mistet førerretten.
Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A.
Spesialenheten viste til at politiet har anledning til å stanse og kontrollere kjøretøy, jf. vegtrafikkloven § 10. Videre at personer plikter å oppgi personalia til politiet.
Brudd på tjenstlig taushetsplikt er straffbart i medhold av straffeloven § 121. Taushetsplikten er likevel ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for sakens parter eller når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, jf. straffeprosessloven § 61 a og b.
Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at det forelå straffbare tjenestehandlinger. Det ble vist til at det var A selv som opplyste om at han var blitt stanset i fartskontroll og hadde blitt fratatt førerkortet, og at Cs kommentar fremsto som en oppfølging/avklaring i forbindelse med dette. Videre var B kjent med opplysningene.
Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.