ANMELDELSE FOR Å HA FORHINDRET ADEKVAT LEGEHJELP M.M.
A anmeldte politiet for at de på legevakten forhindret at han fikk adekvat legehjelp. Han anmeldte også politiets etterforsking. A opplyste at han var blitt slått ned på byen og at han ble kjørt til legevakten. På legevakten ble han møtt av to tjenestemenn. Det oppsto en verbal konflikt. A fikk helt “noia” og ville ikke være på legevakten, men ble ført inn på et undersøkelsesrom av tjenestemennene. Der måtte han vente alene. En sykepleier skulle ta promilletest av ham, men han nektet. A kontaktet sin mor, som hentet ham. Han ble ikke undersøkt av lege.
Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A og innhentet aktuelle dokumenter fra politidistriktet.
Det fremkom av legeerklæringen at A ble undersøkt av lege og at det ikke da ble funnet tegn til bruddskade. A ble bedt om å komme tilbake dersom tilstanden forverret seg. Det ble senere likevel oppdaget bruddskader, og A ble operert. Gjerningsmannen ble tiltalt i saken.
Det var ikke holdepunkter for at tjenestemennene hadde hindret A legetilsyn, og det fremkom at A ble undersøkt av lege. Tjenestemennene hadde også på åstedet vært i kontakt med A og personene på stedet for å få opplysninger om hendelsen og gjerningsmannen. Det var ikke fremkommet opplysninger som gjorde det sannsynlig at etterforsker på saken hadde begått straffbar tjenesteutøvelse. En avgjørelse om å ikke innhente eventuell videoovervåkning fra åstedet innebar ikke en straffbar tjenesteforsømmelse.
Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224, første ledd.