ETTERFORSKING AV OMSTENDIGHETENE VED SNØSKRED I LONGYEARBYEN 19. DESEMBER 2015
Politidistrikt:
Sysselmannen på Svalbard med utvidet etterforskingsmandat, slik at etterforskingen også gjelder Longyearbyen lokalstyre og Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS.
Bakgrunn:
Lørdag 19. desember 2015 løsnet et stort snøskred i området Lia i Longyearbyen, fra fjellsiden under Sukkertoppen. Skredet traff bolighus i vei 228 og vei 230 i Longyearbyen, der 11 av de øverste husene ble flyttet nedover og inn i husrekken nedenfor. En større redningsaksjon ble gjennomført lokalt med innsatsledelse av Sysselmannen på Svalbard. To personer døde i skredet, hvorav et barn på 2 år. Noen dager før skredet var det gitt et ekstremværvarsel (fase A) fra Meteorologisk institutt, som gjaldt sterk vind i området.
Sysselmannen på Svalbard igangsatte etterforsking av snøskredet som undersøkelsessak. Statsadvokaten som behandlet påtalespørsmålet for ulykkesetterforskingen besluttet å henlegge saken og ikke iverksette etterforsking i medhold av straffeprosessloven § 224 første ledd.
Advokat som representerte foreldrene til det avdøde barnet påklaget deretter statsadvokatens henleggelse. Riksadvokaten besluttet den 28. oktober 2016 at omstendighetene som gjaldt snøskredet i Longyearbyen 19. desember 2015 skulle etterforskes og påtaleavgjøres av Spesialenheten for politisaker med det formål å avklare om straffbart forhold hadde funnet sted. Riksadvokatens ordre om etterforsking gjaldt det forebyggende arbeidet i et lengre perspektiv samt tiltak/manglende tiltak i fasen umiddelbart forut for skredet. Riksadvokaten besluttet at Spesialenheten også skulle etterforske i forhold til andre enn ansatte i politi og påtalemyndigheten.
Som begrunnelse for klagen ble det av advokaten vist til at det fra tidligere var skredrapporter om snøskredfare i Lia, og at det til tross for dette ble tilbudt boliger i Lia til lokalstyrets ansatte. Det ble anført at Store Norske Spitsbergen Kulkompani og Longyearbyen lokalstyre unnlot å sørge for sikring av bebyggelse og at de værforhold som var meldt for Longyearbyen 19. desember 2015 burde utløst evakuering av beboerne. Advokaten viste også til at familien som mistet barnet sitt ikke var gjort oppmerksom på at det var skredfare der de bodde.
Spesialenhetens etterforsking har vært rettet mot Sysselmannen på Svalbard (Sysselmannskontoret, (som politimester og fylkesmann), Longyearbyen lokalstyre (LL) og Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK).
Rettslig grunnlag:
Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil
Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil
Straffeloven (2005) § 287 om forsømmelse av hjelpeplikt
Straffeloven (2005) § 281 om uaktsom forvoldelse av død
Straffeloven (2005) § 280 om uaktsom forvoldelse av betydelig skade
I den grad det straffbare forhold gjaldt tiden før 1. oktober 2015, angår saken de tilsvarende straffebestemmelser i straffeloven 1902 (jf. straffeloven 1902 §§ 324, 325, 238, 239 og 387), jf. straffeloven 2005 § 3.
Nærmere om saken:
Longyearbyen lokalstyre ble etablert i 2002 og overtok offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon som tidligere var drevet av Store Norske Spitsbergen Kulkompani og Svalbard Svalbardsamfunnsdrift AS. For Longyearbyen lokalstyre gjelder egne bestemmelser i svalbardloven, og fra 2012 også bestemmelser i sivilbeskyttelsesloven. Longyearbyen lokalstyre har mange av de samme oppgaver som en kommune. Store Norske Spitsbergen Kulkompani har vært betydelig grunneier i området og var utbygger da husene ble bygget på 1970-tallet. Sysselmannen på Svalbard har oppgaver som politi og fylkesmann slik det blant annet følger av svalbardloven.
Store Norske Spitsbergen Kulkompani og Longyearbyen lokalstyre inngikk i 2008 en ansvarsavtale som blant annet gjaldt skredfare i Longyearbyen, men uten at det ble avklart hvem som har ansvar for sikring av eksisterende bebyggelse. I ettertid var det kontakt mot sentrale myndigheter om slike ansvarsspørsmål.Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har den statlige forvaltning av skredforebygging på landsbasis. For Svalbard hadde ikke NVE et skredfaglig ansvar før i 2014. Det var i 2014 møtevirksomhet med NVE om slike spørsmål. Fast snøskredvarsling ble ikke iverksatt for Svalbard før skredet i desember 2015.
Vitner har forklart til Spesialenheten at det ofte går mindre skred i Longyearbyen, blant annet i Lia og at det lokalt har vært prioritert å forebygge sørpeskred i Vannledningsdalen som er beliggende lenger inn i Longyeardalen. Sysselmannen foretok en revisjon av risiko- og sårbarhetsanalyse for Svalbard 2012–2013, i samarbeid med lokale instanser. Det var ut fra erfarte skredulykker på Svalbard et fokus på skred i terrenget (utenfor bebyggelsen). Longyearbyen lokalstyre utarbeidet en overordnet beredskapsplan i 2014, som blant annet omhandler skred. I 2015 iverksatte Longyearbyen lokalstyre et eget arbeid med å gjennomgå arealplanen for Longyearbyen med blant annet en vurdering av fareområder og skredsoner. Lokalstyret hadde i denne forbindelse kontakt med NVE og Norges Geotekniske Institutt (NGI) om å oppdatere tidligere skredfarevurderinger.
Værvarselet fra 17. desember 2015 gjaldt sterk vind. Dette varselet ble opprettholdt frem til natt til 19. desember 2015. Skredet 19. desember 2015 ca. kl. 1025 var i følge den etterfølgende gjennomgang hos faginstanser, utløst som følge av mye nysnø og svært kraftig vind fra øst det siste døgnet. Vindretningen gjorde at store snømengder ble transportert ut i det bratte terrenget over bebyggelsen hvor skredet løsnet.Total fallhøyde var 90 meter med et estimat på 20.000 m3 snø med en øvre bruddkant på 200 meter bredde og bruddkanthøyde på mellom 2 og 3 meter. Skredet var i følge utarbeidede fagrapporter 200 meter bredt da det traff bebyggelsen.
Spesialenheten har spesielt sett på aktørenes håndtering og vurderinger i dagene fra værvarselet om sterk vind (fase A varsel) kom 17. desember 2015. Det ble ikke gjennomført noe eget møte i det lokale beredskapsrådet i disse dagene, men det var flere særskilte møter om situasjonen hos Sysselmannen samt at informasjon ble formidlet til blant annet Longyearbyen lokalstyre. Sysselmannens vurdering av tiltak var gjort med grunnlag i varsel om sterk vind. Snøskredfare i Lia ble ikke spesielt vurdert, og det ble ikke iverksatt noen evakuering av personer eller gitt ferdselsforbud før skredet kom. Været utviklet seg markert natt til 19. desember 2015 med vindøkning og snø som fokket seg i Lia.
Spesialenhetens vurdering:
Det er reist spørsmål om straffeansvar for Sysselmannen/Sysselmannskontoret (som politi og som fylkesmann), Longyearbyen lokalstyre og Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Herunder er det spørsmål om disse kunne og burde ha gjort noe for å unngå risiko for liv/helse forut for 19. desember 2015.
I tillegg til et eventuelt straffeansvar etter straffeloven har Spesialenheten også sett på om det er straffebestemmelser i spesiallovgivningen som kan få anvendelse på forholdet.
Norsk straffelov gjelder på Svalbard. Det følger av svalbardloven § 2 at øvrige offentligrettslige regler må fastsettes særskilt. Dette betyr at det for hver offentligrettslig spesiallovsærskilt må vurderes om spesialloven har anvendelse på Svalbard, og om det foreligger en straffehjemmel i lov,slik det er en forutsetning for i strafferetten. Det var Spesialenhetens vurdering svalbardloven, naturskadeloven, svalbardmiljøloven, plan- og bygningsloven og sivilbeskyttelsesloven ikke gir rettslig grunnlag forstraffesanksjon.
Ansatte kan ved utøvelse av offentlig myndighet etter omstendighetene bli straffet etter reglene i straffeloven §§ 171 og § 172, dersom man grovt bryter tjenesteplikt eller begår tjenestefeil. Det må overstige en terskel før disse straffebestemmelsene får anvendelse ved handlinger og unnlatelser. Også straffeloven § 287 kan i visse tilfeller få anvendelse dersom en ansatt ikke etter evne avverger ulykke som medfører fare for personer. For at det eventuelt kan statueres et strafferettslig grunnlag etter straffeloven § 171, § 172 og § 287 kreves at personer hos de lokale instansene faktisk hadde et grunnlag for å tro at det var en betydelig skredfare i dagene forut for 19. desember 2015.
Det forelå fra år tilbake flere skredrapporter der det var direkte uttalt risiko om skredfare i Lia, og med forslag til tiltak. De eldste skredrapportene var utarbeidet før Longyearbyen lokalstyre var etablert. Disse rapportene og senere skredrapporter var arkivert hos lokalstyret. Lokalstyret har som lokal myndighet fulgt opp med tiltak i Vannledningsdalen som erfaringsvis var mest utsatt for skred. Skredrapportene var med i grunnlaget for arealplanleggingsarbeidet for Longyearbyen i 2014/2015.
Hos Sysselmannen var det begrenset arkivmateriale om skredfare. Det som forelå i politiets oppdragslogg omhandlet i hovedsak mindre skred og skred i andre områder enn Lia. Det var ikke prioritert fra sentrale myndigheter å ha faglig basert skredvarsling på Svalbard som kunne bistå Sysselmannen og Longyearbyen lokalstyre.Den lokale erfaringen, blant annet hos Sysselmannen, var at de årlige skredene som kunne kommei Lia, ville dreie seg om små skred som stanset ovenfor bebyggelsen.
Det var i dagene frem til 19. desember 2015 ikke kjente eller konkrete holdepunkter som for de lokale aktørene skulle tilsi at det varoppstått en spesiell skredfare i Lia. Sysselmannen hadde vurdert situasjonen i dagene forut ut fra værvarselet, som gikk ut på at det skulle bli mye vind. Den store snømengden som var kommet i mørket natt til 19. desember 2015 var overraskende.
Longyearbyen lokalstyre hadde i 2015 en beredskapsplan slik det er forutsatt i sivilbeskyttelsesloven fra 2012. I arealplansammenheng var lokalstyret i gang med en gjennomgang med kartlegging av skredsoner og var i kontakt med skredfaglig ekspertise. Longyearbyen lokalstyresdirekte ansvar for bebyggelse var knyttet til nybygg. Eksisterende bebyggelse var blitt diskutert og forhandlet gjennom en lokal ansvarsavtale fra 2008 og med etterfølgende kontakt med sentrale myndigheter relatert til forebygging av flom- og skredfare på Svalbard.
Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS har vært grunneier i Longyearbyen planområde, herunder Lia, og overførteeiendomsretten til staten i juni 2015. Skredrisikoen var ikke dokumentert eller på annen måte kjent da spisshusene ble bygget på 1970-tallet. Denne husbyggingen skjedde før byggeforskrifter fikk anvendelse på Svalbard.
Etterforskingsresultatet ga ikke grunnlag for straffansvar for ansatte hos Sysselmannen og/eller Longyearbyen lokalstyre etter til beredskapsforpliktelsene.Spesialenheten mente etterforskingen ikke ga grunnlag for å konkludere med straffansvar hos Sysselmannen for unnlatelse av evakuering. Det var åpenbart at bestemmelsene om uaktsomt drap eller skade ikke fikk anvendelse. Det var heller ikke grunnlag for foretaksstraff for noen av virksomhetene.
Vedtak:
Saken er henlagt for Sysselmannen på Svalbard, Longyearbyen lokalstyre og Store Norske Spitsbergen Kulkompani som intet straffbart forhold anses bevist.