ETTERFORSKING AV TJENESTEPERSONER I FINNMARK POLITIDISTRIKT – A TOK SITT LIV ETTER PÅGRIPELSE OG OPPHOLD I ARRESTEN
Politidistrikt:
Finnmark politidistrikt
Anmeldelse:
Politidistriktet oversendte sak til Spesialenheten for politisaker, som omhandlet at politiet pågrep og satte A i arresten. A ble løslatt senere samme dag fordi etterforskingen viste at han ikke var gjerningsmann i politiets sak. To dager etter løslatelsen tok A sitt eget liv.
As foresatte anmeldte politiet for samme saksforhold. De anførte at pågripelsen av A var uriktig og at det ikke var tilstrekkelig grunnlag for å pågripe ham i politiets sak fordi det ikke forelå skjellig grunn til å mistenke ham. Politiet burde ha gjort ytterligere undersøkelser før de gikk til pågripelse og arrest. Spesialenheten ble også bedt om å undersøke om gjeldende regelverk for opphold i arresten ble fulgt.
Spesialenhetens vurdering:
Politiet mottok opplysning fra melder og fornærmede (X) om at A hadde skadet X. Tjenestepersonene fikk også fremvist bilde av A for å vise hvem som var gjerningspersonen, og på dette tidspunktet fremsto X som sikker på at det var A som var gjerningspersonen. Personene som var på åstedsadressen da tjenestepersonene kom for å gjøre undersøkelser, ønsket ikke å gi informasjon til politiet. Det ble ved vitneavhør og avhør av A avklart at A likevel ikke var gjerningspersonen. A ble løslatt etter avhøret.
Spesialenheten viste til at påtalemyndigheten og polititjenestepersonene måtte foreta beslutning og gjennomføre tjenesteoppdraget basert på de opplysningene som forelå. Spesialenheten fant det ikke bevist at politiadvokaten opptrådte straffbart ved å beslutte at A skulle pågripes, eller at tjenestepersonene opptrådte straffbart ved å gjennomføre pågripelsen.
Spesialenheten fant det ikke bevist at A ble utsatt for straffbare tjenestehandlinger ved sitt opphold i arresten. Det var besluttet pågripelse, og han ble innsatt på celle i påvente av avhør. Det går frem av arrestjournalen at A fikk teppe og pute, tilbud om mat og drikke, og tilsyn i tråd med arrestforskriften. Det fremkom ingen opplysninger som tilsa at A skulle ha tilsyn hver halve time eller hyppigere. A fikk anledning til å ringe sin mor. Dessverre kom han ikke i kontakt med henne. Han ønsket ikke å ringe andre.
Ifølge mor ble sønnen nektet å ringe henne om morgenen. Det er ingen nedtegninger i journalen om at A ba om å få ringe sin mor om morgenen eller at dette ble nektet. Ingen omtale av dette i arrestjournalen utelukker ikke at A fremsatte et slikt ønske. Spesialenheten iverksatte imidlertid ikke etterforsking for å avklare dette nærmere, da det uansett ikke ville foreligge en straffbar tjenestefeil dersom han ikke fikk ringe sin mor.
Spesialenhetens avgjørelse:
Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.
Rettslig grunnlag:
Straffeloven § 171 om tjenestefeil.