ANMELDELSE FOR Å HA BRUTT TAUSHETSPLIKTEN
A anmeldte en navngitt ansatt i politiet (B) for å ha brutt taushetsplikten. A opplyste at B under et ferieopphold hvor flere familier av ansatte i politiet deltok, hadde uttalt seg om venninnen hennes C. B hadde blant annet sagt at C ”tok/gikk på noe” og at hun var i et ”belastet miljø” og at han hadde kjørt henne hjem i politibilen og at politiet ga C særbehandling fordi faren hennes var ansatt i politiet.
Spesialenheten etterforsket saken og avhørte A og to andre personer som vitner. B ble avhørt som mistenkt.
Sakens opplysning viste at B hadde pratet om C og flere andre personer, men det var usikkert om han konkret hadde beskrevet akkurat hennes opptreden i samtalen med A og de andre som satt rundt samme bord og spiste middag sammen.
B hadde som voksen person advart de andre ungdommene som var der mot å omgås feil personer og havne i feil miljø selv om de bodde på et lite og ”gjennomsiktig” sted. De hadde snakket om såkalte ungdomsproblemer og viktige valg i livet over lang tid denne kvelden og under dette også vært inne på enkeltpersoner og benevnt de ved navn.
B forklarte at han ikke hadde knyttet sine opplysninger og advarsler opp i mot C, men at han hadde uttalt seg på generelt grunnlag.
Spesialenheten fant at det ikke var bevismessig grunnlag for at B hadde brutt lovbestemt taushetsplikt og henla saken etter bevisets stilling.
Saken ble sendt til politimesteren til administrativ vurdering for å vurdere saken i personalsporet.